Antisemittisme i muslimske miljøer er et problem. Og det må snakkes om. | Ingeborg Senneset
Men det er urimelig om den oppgaven skal påligge den jødiske minoriteten. Politikere og religiøse ledere må være tydelige, ikke unnvikende.
«Har du noe i lommene? Skarpe gjenstander?»
Vakten går gjennom vesker, ser under luer, løfter på armer. Det er tredje trinn på veien inn i Oslos mest bevoktede gudshus. Først ventet vi ved den fysiske sperringen flere meter foran den hvite murbygningen, frostrøyk rundt ansiktet.
Synagogen fyller 100 år om få måneder. Det er ikke mange synagoger i Europa som er så gamle. At 1400 synagoger ble brent under novemberpogromene i 1938, er en av årsakene.
Deretter passerte vi bevæpnet politi. Det er skuddsår i veggen fra tidligere angrep, vi vet det er gode grunner til at de står der. Ransakingen til slutt ble ledsadiget av et nikk fra vakten før vi møtte forstanderens åpne armer.
«Hjertelig velkommen inn i varmen!»
Det mosaiske trossamfunn vet så smertelig godt å balansere sikkerhet og samhold. Dessverre.
Ikke blir sagt eller ikke hørt
Forstander Ervin Kohn advarte i en kronikk i Aftenposten mot at antisemittisme gjør samfunnet «sykt». Skribent Kjetil Rolness mente i Minerva at Kohn burde gått hardere ut mot «smittekilden».
Det er riktig at antisemittisme i muslimske miljøer må adresseres. Ifølge Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter er det mer fordommer mot jøder blant muslimer enn i befolkningen generelt. Men det er urimelig å forvente at den oppgaven skal påligge den jødiske minoriteten.
Det er ikke vanskelig å forstå at den som ønsker å bygge ned fordommer og øke forståelse og samhold, ikke tar sikte på å ta rollen som religiøs refser.
To grupper som kan og bør ta mer tak, er politikere og muslimske ledere.
Erna Solberg kunne gjort det i anledning novemberpogromene, eller Krystallnatten. Dessverre lot statsministeren sin sjanse gå fra seg. Hennes appell var korrekt og velskrevet, men uten å nevne muslimer. Talen, som ellers er god, svekkes av det som ikke blir sagt.
Imam dr. Faruk Terzic derimot, uttalte seg samme dag tydelig og uttrykte medfølelse og undring over ondskapen utøvd mot jøder i historien og i dag. Problemet med hans uttalelser var ikke hva som ble sagt, men at det så knapt ble hørt.
Jødehatet lever. Det angår også deg.
«Muslimer er også jøder»
Det gikk under manges radar, men parallelt med debatten om antisemittisme og muslimer raste på internett, møttes nevnte imam, rabbiner i Det mosaiske trossamfunn, biskop i Den katolske kirke og leder i Human-Etisk Forbund. Til åpen debatt, under den hebraiske skriften.
«Muslimer er også jøder», fremholdt Terzic, som har doktorgrad i islamske studier fra Pakistan. Han mener respekten for jøder og kristne er teologisk forankret i islam, men at «det er mange politiske forskjeller. Religion blir misbrukt for nasjonalisme og rasisme og andre sykdommer».
Det var fint å sitte i en synagoge og høre dette. Noen kommentarfeltdebattanter kunne med fordel møtt opp og fått svar på en del av det de bråker om på internett.
Men hvis denne utlegningen i islam stemmer, ville det være verdifullt å få vite hva Norges største muslimske menighet gjør med det faktum at antisemittiske motforestillinger er utbredt blant muslimer.
Hva er forklaringen på antisemittisme blant muslimer i Norge? Ikke minst, hva er strategiene for å bekjempe den?
«Jeg vil gjerne bli med på nazimarsj»
De nødvendige, nedkjølende nyansene
Slike møter mellom ulike tros- og livssyn, ansikt til ansikt, kan bringe oss et steg ut av polariseringen og inn mot respekten, mot den fortsatt så motsetningsfulle, men modnere midten.
Den jødiske menigheten strekte ut en hånd ved å åpne synagogen for mellomreligiøs dialog. Det fortjener honnør, men aller helst en ropert.
For det som blir sagt i en bevoktet murbygning, når ikke alltid ut til dem som trenger å høre det. Det er ikke rart kommentarfelter koker og forutinntatthet bobler dersom nedkjølende nyanser er forbeholdt for få.
Tydelighet fra religiøse ledere er sårt tiltrengt. Offentlig, høyt og bredt.
Det samme må kunne forventes fra politikere. Uten unnvikelse.
Da Aftenposten sviktet
Motstandsdyktighet mot antisemittisme
Jødehat bekjempes ikke med et ensidig fokus på hverken høyreekstreme eller religiøse miljøer. Ingen av dem kan ignoreres. Senest i helgen la Den nordiske motstandsbevegelsen ut skrytebilder av en antisemittisk aksjon.
For å fortsette Kohns og Rolness’ sykdomsanalogier: Fordommer er en parasitt, stadig på jakt etter nye vertskropper.
Motstandsdyktigheten må bygges tidlig.
Kampen må kjempes kontinuerlig og på flere fronter, hele tiden med en grunnholdning om at ethvert angrep mot en utsatt minoritets trygghet er et angrep på majoritetens anstendighet.
Antisemittisme er mer enn anti-jødedom. Det er anti-demokrati. Tydeliggjort hver eneste gang man må ransakes for å tre inn i et gudshus.
Tilbakemeldinger eller kritikk?
- Instagram: IngeborgSenneset
- Twitter: Ingeborgborg
- Facebook: IngeborgSenneset
Anbefalt lesing: Frilansjournalist Vibeke Knoop Rachlines artikkel i Agenda om antisemittismen i Frankrike
