Se for deg et spent, lite barn på fem–seks år – endelig skolegutt. Det er så mye som er nytt. Han prøver å følge med når læreren snakker, men det kribler i bena. Tankene springer når han setter seg ned.

«Her er det fire sommerfugler. Derfor er det skrevet 4 i den lille ruten. Nå skal dere gjøre resten av disse oppgavene i boken», sier læreren og peker på sommerfuglene på tavlen. Gutten prøver å konsentrere seg om hva læreren sier, men det er så mye annet å tenke på. Sommerfugler! Det er vanskelig nok å sitte stille på stolen.