Sikkerhetspolitikken i Europa er blitt en ligning med mange ukjente

NATO. Med Storbritannia ute av EU kan både Tyskland og Frankrike få nye roller i forsvaret av Europa.

Når NATO fredag samles til toppmøte i Warszawa, kan alliansen glede seg over endelig å ha maktet å snu utviklingen i europeiske forsvarsbudsjetter. De går nå litt opp i mange land, etter årevis med nedgang. Det betyr at alliansen kan fremtre med større troverdighet overfor Russland.

Derimot tyder ingenting på at den indre splittelsen avtar. På den ene siden står østlige medlemsland som føler trusselen fra russerne mest direkte, støttet av blant andre USA og Storbritannia. På den andre står store NATO-land som Tyskland, Italia og Frankrike, der sterke krefter ønsker en mildere politikk overfor Russland, tross landets opptreden i Ukraina og Georgia.

Når Storbritannia nå sannsynligvis forlater EU i løpet av få år, vil det få også sikkerhetspolitiske konsekvenser. Britene kan forbli øststatenes viktigste allierte i Europa, men vil nå bare kunne gjøre seg gjeldende i NATO.

Putin gleder seg

I EU vil det som ofte kalles den transatlantiske dimensjonen bli svekket. EU har en viktig rolle i sikkerhetspolitikken blant annet fordi det er i EU de politiske virkemidlene brukes, for eksempel de økonomiske sanksjonene mot Russland. Dessuten samkjører de europeiske landene ofte sin politikk innenfor en EU-ramme før de tar den til NATOs organer.

Her er en av flere grunner til at Russlands president Vladimir Putin trolig gleder seg over Brexit. Europeisk sikkerhetspolitikk vil bli justert i «hans» retning. Den tyske, relativt russiskvennlige forsiktigheten vil bli sterkere vektlagt.

Dersom Donald Trump i november blir valgt til president i USA, vil Putin glede seg enda mer. Trump har signalisert redusert amerikansk engasjement i NATO og en større vilje til å komme Russland i møte.

De baltiske statene og andre østlige NATO-medlemmer vil derimot se på en slik utvikling med angst.

• Hun var allerede utropt til «Dronningen av Europa». Nå får Angela Merkel enda mer makt.

Ukjente faktorer

Hvis Hillary Clinton blir valgt til president, vil øststatene ha mindre grunn til bekymring. Clinton vil ha en strengere holdning til Putins Russland og ikke redusere USAs tilstedeværelse i Europa. Et valg av Clinton hjelper derimot mindre på maktforskyvningen innad i EU.

Men nettopp fordi det skjer så mye samtidig nå, er det også farlig å tolke enkelthendelsene hver for seg.

Sikkerhetspolitikken i Europa er blitt en ligning med mange ukjente.

Én ukjent faktor er hvilken rolle Storbritannia vil spille i EU i fremtiden. Det knappe flertallet for Brexit vil trolig bli fulgt opp av at den britiske regjeringen starter en formell utmeldelsesprosess. Men det kan ikke utelukkes at britene fortsatt vil kunne spille en rolle i Unionens felles sikkerhets- og forsvarspolitikk.

Frankrike USAs nye venn?

En annen ukjent er hvem som tar over rollen som USAs nærmeste venn i EU.

Frankrike er en litt overraskende kandidat. For 12 år siden var landet en sterk motstander av USAs krig i Irak, mens Storbritannia var med på notene. I krigen mot Den islamske staten (IS) i Syria nå er Frankrike mest på hogget, selvsagt som konsekvens av terrorangrepene i Paris.

Utenriksminister Laurent Fabius, som nylig gikk av for å søke et embete som dommer ved landets forfatningsdomstol, har til og med kommet med skarp kritikk av USA for å være for forsiktige i krigen mot de islamistiske ekstremistene.

I fremtiden er det mulig å se for seg Frankrike som nær alliert av et USA ledet av en Hillary Clinton som neppe vil vike unna amerikansk deltakelse i konflikter som den syriske.

Eller Tyskland?

For mange vil Tyskland være et mer nærliggende tips i rollen som USAs bestevenn fordi landet er Europas mektigste. Kansler Angela Merkel har også et mer kritisk syn på Russland enn hva som er blitt vanlig i tysk politikk. På den annen side er Merkel en nokså typisk due, mens Hillary Clinton er en hauk, for å bruke sikkerhetspolitisk sjargong. Merkel vil vike unna bruk av militær makt, også i konflikter utenfor nærområdene – ulikt Storbritannia og Frankrike.

Nok en ukjent i ligningen er at forholdet til Russland kan endre seg. Hvis det blir en tilfredsstillende løsning på Ukraina-krisen, hva nå den kunne tenkes å gå ut på, er det jo mulig at de sterke tilløpene til ny kald krig avløses av en mer løfterik utvikling.

NATO-lederne som samles i Warszawa på fredag, kan ikke bare telle tanks, raketter og soldater. De har mye annet å snakke om også.