Kommentar

Pasientjournalen din er ikke sååå spennende | Joacim Lund

  • Joacim Lund
    Joacim Lund
    kommentator

Foto: Sander van der Werf / Shutterstock

Greit, så har kanskje en bulgarer sett at du hadde klamydia i russetiden. Verre ting kan skje.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Googles neste store prosjekt er udødelighet. Det er helt sant. Da Googles fremtidsforsker Ray Kurzweil sto på scenen under Aftenpostens teknologikonferanse for noen uker siden, spådde han at helseteknologien innen 2029 vil gi deg ett år ekstra for hvert år som går.

Jeg aner ikke om det er mulig. Eller ønskelig, for den saks skyld. Magefølelsen sier nei til begge deler. Men krymper vi visjonene litt, har Kurzweil antakelig helt rett: Min middelaldrende generasjon kan få en lengre og friskere alderdom enn våre foreldre – blant annet takket være ny helseteknologi.

Les også

Les den fascinerende saken i A-magasinet: Hvor gammel kan du egentlig bli?

For få år siden var sensorer store, dyre og unøyaktige. I dag er de små, billige og presise. Det gjør det mulig å overvåke kroppens funksjoner hele døgnet, hele året, ikke bare når du er innlagt på intensivavdelingen. Dataene fra sensorene kan analyseres med kunstig intelligens, som kan fange opp symptomer på sykdom tidligere enn fastlegen kan, kanskje før du selv merker at noe er galt, og prøveresultatene kan analyseres grundigere slik at diagnosene blir mer treffsikre. Og skulle noe være galt, vil det siste innen bioteknologi og genteknologi kunne gi mer effektiv og skånsom behandling.

Det virker sannsynlig at vi skal kunne leve både bedre og lengre i fremtiden. Det er egentlig bare den logiske fortsettelsen av utviklingen som har skjedd de fire siste generasjonene. Men zoomer vi ut fra pasienter, lidelser og følelser et øyeblikk, blir det lett å få øye på en annen grunn til at skiftende regjeringer gjerne vil digitalisere helsevesenet.

En milliard her og en milliard der

Ifølge en fortsatt nokså fersk rapport fra Accenture og Verdens økonomiske forum vil de nye teknologiene bidra til å realisere e-konsultasjoner, sentralisert intensivovervåking og avstandsovervåking av kronisk syke. Det kan det redde 6.000 liv og spare samfunnet for over 200.000 sykehusdøgn i perioden 2018–2025. Den beregnede samlede samfunnsverdien er på 26 milliarder kroner.

Timingen er perfekt, nå som befolkningen blir stadig eldre og flere lever med kroniske sykdommer. Digitalisering er gull. Men medaljen har en bakside.

Smart er et synonym for sårbar, hørte jeg en sikkerhetsekspert si forleden. Sårbar telefon. Sårbar klokke. Sårbare sensorer. Sårbar helseteknologi. For alt som kobles til nett kan hackes. I sommer hørte jeg om et superkreativt datainnbrudd. Hackere oppdaget at det store akvariet i et casino var utstyrt med sensorer som målte temperatur og vannkvalitet, og en PC til å styre det. Det ble inngangsporten til casinoets nettverk, der hackerne fikk tak i dataene de var ute etter.

Kan det skje med et amerikansk casino, kan det definitivt skje med et norsk sykehus. Men selv om det er gode grunner til å bli bekymret når utenlandske IT-arbeidere uten sikkerhetsklarering får tilgang til sensitive opplysninger om norske pasienter, er det andre ting vi bør bli virkelig skremt av.

Farligere enn journalsnoking

Tirsdag denne uken sto Roar Thon fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet på podiet under Ehin, Norges ledende konferanse for digitalisering av helsesektoren. Han prøvde ikke å bagatellisere dårlig sikkerhet rundt journaler, men satte et stort spørsmålstegn ved hvorfor både mediene og folk flest fråder over sikkerhetsproblemene i Helse Sør-Øst, men ikke bekymrer seg for hvorvidt dataene er riktige og ikke tuklet med. Alle bekymrer seg tilsynelatende for at digitaliseringen skal gjøre det enklere å snoke i sykdomshistorikken deres, men glemmer å frykte hackere som gjør dataene utilgjengelige. Det siste er forresten ikke science fiction. Det skjedde tidligere i år.

Da løsepengeviruset Wannacry spredte seg i mai, rammet det blant annet de offentlige helsetjenestene i Storbritannia, NHS. Viruset krypterte pasientjournaler og alt annet innhold på datamaskinene det infiserte, og forlangte løsepenger for å åpne dataene igjen. 16 sykehus stengte dørene, ambulanser ble omdirigert og operasjoner avlyst. Det er lett å se for seg at mangelfull datasikkerhet i det digitale helsevesenet kan koste menneskeliv. Og mangelfull er den, det skal være sikkert.

Haltende sikkerhet

Da den amerikanske hackeren og sikkerhetseksperten Ralph Echemendia holdt sitt innlegg på Ehin-konferansen, hevdet han at helseindustrien er blant de dårligst sikrede i verden. Noen endelig løsning på problemet er det imidlertid vanskelig å få øye på. Hackere fra trange kår har nemlig ofte en sterk motivasjon: Penger. De er topp motivert for å finne sikkerhetshull, og vil alltid ligge et hestehode foran dem som tetter dem. Og i IKT-sikkerhetsbransjen er mangelen på kvalifisert arbeidskraft så stor at det for tiden sannsynligvis er det smarteste yrkesvalget fremtidens arbeidstakere kan ta.

Virker digitaliseringen skremmende, kan det være beroligende å tenke på at den uansett er et skritt i riktig retning. Systemet vi digitaliseres bort fra har enorme sikkerhetshuller. Skal nordmenn ha tillit til helsevesenet også etter at det er digitalisert – og det er helt avgjørende – må dataene sikres skikkelig. Skjer det, tør jeg spå at fremtidens helsevesen blir bedre enn noen har turt å forestille seg.

Den som lever (evig) får se.

Les mer om

  1. Kommentar Joacim Lund
  2. Digitalisering
  3. Sykehus
  4. Genteknologi
  5. Ray Kurzweil
  6. Bioteknologi
  7. Helseindustrien

Kommentar Joacim Lund

  1. KOMMENTAR
    Publisert:

    Denne grafen viser hvorfor et legebesøk ikke vil bli det samme etter pandemien.

  2. KOMMENTAR
    Publisert:

    Dette er et realistisk bilde av festivalsommeren

  3. KOMMENTAR
    Publisert:

    Staten må ta mer ansvar for nordmenns fedme

  4. KOMMENTAR
    Publisert:

    Russetiden går mot slutten for Twitter-sjefen

  5. KOMMENTAR
    Publisert:

    Ny teknologi vil endre livet (og døden) i 2021. Ett gjennombrudd er viktigere enn alle andre.

  6. KOMMENTAR
    Publisert:

    Folk flest spiser ribbe på julaften. Merkelig nok.