Kommentar

Hadia Tajik: Kvinnene fra hus og hytter

  • Hadia Tajik

I mellomkrigstiden var arbeidsledigheten stor. Det virket rimelig at de som hadde noen til å forsørge seg, ikke tok opp arbeidsplassene til de som ikke hadde noen, skriver Hadia Tajik. Her fra Enerhaugen i Oslo, trolig på 50-tallet. Foto: Scanpix

Hender som er møkkete av olje, mekanisk eller elektrisk arbeid, tilhører en arbeider. Hender som er møkkete av å vaske andres møkk, tilhører ikke en arbeider.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«Mennene fra harv og plog, verksted og kontor, kvinnene fra hus og hytter, – folk fra fjell og fjord».

Jeg er ikke noe flink til å huske sangtekster. Stort sett synger jeg feil og med stor innlevelse. Akkurat denne strofen kan jeg imidlertid utenat. Jeg pleier likevel å slutte å synge når vi kommer til den.

Jeg ler litt. Av og til inni meg, andre ganger møter jeg blikket til en annen kvinne i forsamlingen, så ler vi sammen før vi synger videre.

Fra en annen tid

Vi tenker det samme: Denne teksten er fra en annen tid. Det er en flott arbeidersang fra 1930-tallet, og siden den er plassert omtrent midt i toneregisteret kan de fleste synge den høyt uten at stemmen sprekker: «Seieren følger våre faner! Arbeidsfolk slå lag!».

Hadia Tajik Foto: Signe Dons

Men den representerer også synet fra sin tid, nemlig at noen roller tilfaller kvinner mer naturlig enn menn. Da den ble laget, var det også sant: Kvinner var hyppigere å finne i hus og hytter enn på verksted og kontor.Noen år før Johan Nygaardsvold gikk til valg med slagordet «Hele folket i arbeid», vedtok LOs fagkongress og ett av Arbeiderpartiets store fylkeslag i praksis et arbeidsforbud for gifte kvinner.

Hele folket var for dem bare halve folket.

Vedtaket ble utformet kjønnsnøytralt: «Fagkongressen pålegger de fagorganiserte arbeidere og dets tillitsmenn, å motarbeide at det, i sådanne hjem hvor det ikke er nødvendig for familiens eksistens, at både mann og hustru tar fast arbeid».

Det kunne de forsvare. I mellomkrigstiden var arbeidsledigheten stor. Det virket rimelig at de som hadde noen til å forsørge seg, ikke tok opp arbeidsplassene til de som ikke hadde noen.

Men selv om ordlyden i vedtaket var kjønnsnøytralt, visste alle at det var kvinner som skulle bli tilsidesatt. Det var de som måtte forsvare behovet for egen inntekt.

Det førte til gjentatte diskusjoner i arbeiderbevegelsen i årene som fulgte.

Tilslørte tidens fakta

I et hjertesukk skrev Oslo Vask— og Rengjøringskvinners forening nesten 20 år senere at: «Når det gjelder disse yrker [rengjøringsyrker] har man aldri hørt agitasjon om at gifte kvinner skulle ut av ervervslivet. Det var bare når de hadde bedre betalt for mindre slitsomt arbeid at det ble hevdet at de opptok plassene for de yngre og arbeidsløse».

De hadde et poeng. For den kjønnsnøytrale språkbruken tilslørte bare tidens fakta. At det kostet mannfolkene svært lite å skusle bort kvinners talent. At alt arbeid som fremsto som huslig eller «kvinnelig» ikke var det mennene konkurrerte, eller ville konkurrere, med kvinnene om. At «ekte arbeid» det var i industrien, det.

Muligens var det restene av det samme synet vi så da VG skrev om stortingskollega Truls Wickholm, at han var «den siste AP-arbeider», da han kom inn som Jens Stoltenbergs vara i fjor. Kvinnelige stortingspolitikere med bakgrunn som sykepleier, renholdsarbeider og med andre kvinnedominerte yrkesbakgrunner er visst ikke for arbeidere å regne.

Her følger en historisk logikk som taler sitt diskriminerende språk: Hender som er møkkete av olje, mekanisk eller elektrisk arbeid tilhører en arbeider. Hender som er møkkete av å vaske andres møkk, tilhører ikke en arbeider.

Arbeide og elske

Det interessante i dette er ikke selvproletariseringen som kan ligge i hvem som bruker begrepet «arbeider» om seg selv. Det interessante er hva dette kan bety for anerkjennelsen av arbeidet som utføres av tradisjonelt kvinnedominerte yrkesgrupper.

Påfallende nok er det nettopp disse som har lavere lønn, mer deltidsarbeid og – i mange tilfeller – har strevd med lavere anseelse enn de fortjener. Det var først i 2010 at mange kvinners turnusarbeid ble likestilt med mannsdominert skiftarbeid. Og det er bare to år siden retten for deltidsansatte til å få stilling tilsvarende faktisk arbeidstid ble vedtatt.

Det vi står igjen med, er at hun visst må velge likevel: Mellom å arbeide og å elske.

«Alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grett», synger vi i et av versene i nasjonalsangen. Jeg tviler ikke på at mødrene gråt. Jeg mistenker kanskje at noen fedre har gjort det også.

I alle fall var det mannsdominerte Fellesforbundet som i 2012 kjempet frem to ukers betalt pappapermisjon. Synet på hva som «passer seg best for kvinner» rammer ikke bare kvinner, det har selvsagt også gutta erfart.

På 1930-tallet ble det utgitt en bok: Ekteskap og arbeide . Forfatteren var Margaret Bonnevie. Arbeid var et gode for alle kvinner, påpekte hun. Kvinner skulle ikke være nødt til å velge mellom arbeid og ekteskap, eller mellom selvstendighet og kjærlighet.

Ikke arbeide eller elske, men arbeide og elske, skrev Bonnevie.

Takknemlighet har ikke kjønn

I vårt såkalt likestilte samfunn er vel dette opplagt?

Ikke mer opplagt enn at eieren av et stort norsk forlag nylig uttalte følgende da han skulle forsvare ansettelsen av nok en mannlig konsernsjef: «Det medfører en relativt tøff belastning å være toppleder. Jeg har personlig mange ganger sagt til min kone at jeg ikke hadde fått til det dersom ikke hun hadde backet meg, og vi hadde en arbeidsdeling som hadde tillatt meg å gjøre det jeg gjør».

Utsagnet er like begrensende som LOs vedtak i 1925 om at ektefeller bare trengte én i arbeid. Like tilforlatelig praktisk i sitt innhold – for «alle forstår jo at det måtte bli sånn». Like uangripelig kjønnsnøytral i sin form – for takknemlighet har ikke kjønn.

Det finnes en del slike utsagn fra mannlige toppledere. Det finnes også en del slike koner, som muliggjør hans suksess. Ikke vet jeg hva de har forsaket, eller om de i det hele tatt har opplevd det som en forsakelse.

Men det som også ligger i slike takksigelser, er påstanden om at konene ikke egentlig kunne valgt å jakte på den samme makten og æren uten at mennene deres måtte betalt prisen for det.

Det vi står igjen med, er at hun visst må velge likevel: Mellom å arbeide og å elske.

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR
    Publisert:

    Likestilling kan ikke reduseres til å være et spørsmål som forhandles om ved kjøkkenbordet hjemme

  2. KOMMENTAR
    Publisert:

    «Høyre skjønner ikke hvilken betydning kultur eller religion har for integrering»

  3. KOMMENTAR
    Publisert:

    Takk til NRK for god, uønsket folkeopplysning

  4. A-MAGASINET
    Publisert:

    Hadia Tajik: - Skal jeg fortelle deg en hemmelighet om bildet på boken min?

  5. A-MAGASINET
    Publisert:

    I speilet så Støre en sliten, grå mann, og han tenkte: «Jeg er lei av det jeg ser.»

  6. A-MAGASINET
    Publisert:

    – Nå ser jeg plutselig på mannen min igjen og sier: «Å, Barack Obama! Du er jo søøøøt! Hvor har du vært i 21 år?»