Kommentar

Valgkampen er blitt et norsk mesterskap i retorikk | Sarah Sørheim

  • Sarah Sørheim
    Sarah Sørheim
    Kulturredaktør

Foto: Jon Olav Nesvold, NTB scanpix

Mandag skal vi ta stilling til politiske saker. Ikke til om vi har et hjerte eller ikke.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Valgkampen 2017 har vært dominert av mye prat og retoriske øvelser. Få politiske saker har satt dagsorden. Isteden har vi hatt utspill som dette, fra reklamemann Ingebrigt Steen Jensen til Dagbladet da han lanserte sitt opprop Verdivalget 2017:

– Dette er et skjebnevalg. Jeg har aldri følt at det har stått mer på spill enn nå. Det handler ikke om økonomi eller antallet lærere, eller hvor mange tunneler vi skal bygge. Det handler om kjernen i nasjonens sjel.

Intet mindre. Nasjonens sjel står på spill, hevder Steen Jensen. Det er dette valget handler om.

Men det er jo motsatt.

NM i stempling

Dette valget, som alle andre valg, handler om konkrete saker, om politikk. Om hva vi skal bruke pengene våre på, hvordan det vil påvirke hverdagen vår, og hvilket samfunn det på sikt vil skape.

Det bare virker ikke sånn. For så langt har valgkampen vært preget av retorikk og svartmaling. Eventuelt skjønnmaling av eget ståsted. Ingebrigt Steen Jensen avslutter sitt opprop med at de som stemmer for et regjeringsskifte «stemmer med hjertet». Mellom linjene: de som ikke gjør det, har kanskje ikke noe hjerte?

Tidligere forlegger og styreleder av ytringsfrihetsorganisasjonen Norsk PEN, William Nygaard, skrev dette på sin Facebookside mandag:

«Blant våre rikspolitikere er det nok Sylvi Listhaug som ligger tettest på en autoritær og rasistisk fascisme i norsk politikk i dag.»

Det er uhyre sterke ord. Og setter en norsk statsråd i selskap med despoter av verste sort.

Les også

Interessert i politikk? Hør Jonas Gahr Støre i Aftenpodden: – Valgkamp er ekstremsport

Upresist fra Dagens Næringsliv

Artikkelen «Historien om milliardærenes nye nettavis» i Dagens Næringsliv forrige helg, er et annet eksempel på å sette folk i ufortjent dårlig selskap. I en lang og velskrevet reportasje går avisen inn i bagrunnen for oppstarten av den høyreorienterte nettavisen Resett.

Et interessant tema. Men istedenfor å holde seg til fakta, kobler artikkelen Resett til det ytterliggående høyrepartiet Alliansen, med en partileder som har kommet med antisemittiske og rasistiske uttalelser. På tross av at avisen og partiet ikke har noe med hverandre å gjøre.

Dette er en form for «guilt by association», hevder Resetts styreleder Mikkel Dobloug og redaktør Helge Lurås i et svarinnlegg i DN. Ut fra artikkelen å dømme har de rett i det.

Listhaug er hverken fascist eller rasist

Hvordan havnet vi her, midt i en valgkamp der konkrete politiske saker må vike for mistenkeliggjøring, karakteristikker og retoriske C-momenter?

Det hele begynte med en ullen debatt om «norske verdier», der ingen engang klarte å bli enige om hva slags verdier det egentlig er vi snakker om. Deretter har valgkampen glidd over i Listhaug-sirkus og en påfølgende debatt om hvorvidt statsrådens oppførsel og uttalelser fører til et kaldere samfunn eller ikke.

Det er ingen tvil om at Listhaug bevisst går inn for spissformulere budskapet sitt. Det er også en reell fare for at hennes måte å omtale innvandrere skaper en skarpere og mer uforsonlig debatt. Det er alvorlig.

Men Listhaug er hverken fascist eller rasist. Og politisk sett er det ikke de store uenighetene de største partiene imellom når det kommer til innvandring, selv om statsråden selv gjør sitt beste for å skape inntrykk av noe annet.

Sylvi Listhaug har dominert valgkampen 2017 Foto: Anders Wiklund/TT / TT NYHETSBYRÅN

Stem med hjernen

Sånn sett ler nok både hun og rådgiver Espen Teigen hele veien til valglokalene hver gang de får en stemme fra venstresiden eller kulturlivet til å rope alarm. Det er jo akkurat det de vil, som DNs Kjetil Alstadheim poengterte i egen avis før helgen.

For Listhaug og enkelte deler av høyresiden er det blitt et sentralt poeng å heve at mediene og den politisk korrekte eliten i storbyene har en forutinntatt holdning, stemmer langt til venstre, og stort sett bedriver dagene med å latterliggjøre folk flest og deres bekymringer.

Disse påstandene stemmer ikke med virkeligheten, og det er all grunn til å protestere mot dem. Men det blir vanskeligere og vanskeligere, så lenge medier og politiske motstandere lar seg friste til å bruke upresise karakteristikker og flammende emosjonell retorikk der målet er å stemple motstanderen som ond/farlig/hjerteløs.

Om vi virkelig ønsker oss en valgkamp der folk får best mulig grunnlag for å fatte en fornuftig avgjørelse mandag, må vi disse siste dagene gi hjertet litt mindre plass til fordel for et annet sentralt organ: hjernen.

Les mer om

  1. Stortingsvalg 2017
  2. Retorikk
  3. Ingebrigt Steen Jensen
  4. Sylvi Listhaug
  5. Stortingsvalg 2017