Kommentar

Nå kommer robotene som kan revolusjonere verdens eldste yrke

  • Joacim Lund
    kommentator

Adigo

Snart er det slutt på å ligge på alle fire i åkeren.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

OK, bare for å rydde opp i det mest iøynefallende først, nemlig den utbredte vrangforestillingen om at prostitusjon er verdens eldste yrke. Den eldste dokumentasjonen av prostitusjon som yrke er 2600 år gammel, fra Bagdad-traktene. Da hadde folk i det samme området allerede dyrket mat i nesten ti tusen år, og brukt plog i fem tusen år. Men la oss komme til poenget:

Jordbruket har endret seg mer de siste femti årene enn det har gjort de siste ti tusen årene. Og endringene er ikke over. Nå står en ny jordbruksrevolusjon på trappene.

Utvikling, men til hvilken pris?

Den store, offentlige debatten om mat de siste årene har stått mellom økologisk landbruk og såkalt konvensjonelt landbruk. Det siste er egentlig et selvmotsigende begrep, ettersom «konvensjonelt» i denne sammenhengen betyr at en slett ikke driver konvensjonelt, men med de redskapene og midlene forskningen har kommet opp med i løpet av de siste generasjonene. Det er til gjengjeld ikke småtteri.

Kunstgjødsel og plantevernmidler har utrettet mirakler for matproduksjonen. Spørsmålet er til hvilken pris.

Det norske jordbruket er i det store og hele nokså snilt, og det er uten tvil farligere å la være å spise grønnsaker enn å spise grønnsaker fra konvensjonelt landbruk. Likevel finnes det gode grunner til ikke å svelge alt nytt rått. Historien om den teknologiske utviklingen av landbruket inneholder noen bekmørke kapitler.

Les også

Fire gale påstander om økologisk landbruk | Bjørn Lomborg

Giftig historie

En rekke vidundermidler er opp gjennom årene blitt lansert som ufarlige med fantastiske egenskaper. Som DDT, som var tillatt i Norge helt frem til 1970. Oppfinneren fikk til og med Nobelprisen. Fluefrie fjøs og friske avlinger virket som en utmerket idé helt til det viste seg at DDT kan knyttes til kreft, fødselsskader og infertilitet. Eller som den norske oppfinnelsen kunstgjødsel, som har gitt større og bedre avlinger - men også problemer med avrenning og algeoppblomstring i hav og vassdrag.

Et fly sprayer en saueflokk mot lopper med DDT i USA i 1948. TT / NTB Scanpix

De «konvensjonelle» mener at en stadig voksende verdensbefolkning ikke kan leve av økologisk dyrket mat, og at økobevegelsen er mer ideologisk enn vitenskapelig fundert. Økotilhengerne argumenterer på sin side med at de vil ha ren mat - et ikke helt urimelig krav - og at det konvensjonelle jordbruket har uheldige konsekvenser for biodiversitet, jordkvalitet, humanhelse og dyrevelferd.

Nå ser det imidlertid ut til at teknologiske nyvinninger kan dempe gemyttene på begge sider.

Felles mål

Alle, med unntak av produsentene av plantevernmidler, kan være enige om at målet er friske matplanter, ikke å sprøyte mest mulig. Folk og forskere er ofte uenige om hvor farlige disse midlene er, men enige om at de sannsynligvis ikke utgjør et kosttilskudd vi trenger.

Alle, med unntak av produsentene av kunstgjødsel, kan være enige om at målet er store og gode avlinger, ikke å gjødsle mest mulig.

Hva om noen kunne utvikle roboter som kan redusere behovet for både kunstgjødsel og plantevernmidler? Eller hva med dette: Noen har gjort det allerede!

Les også

Fire riktige påstander om økologisk landbruk | Regine Andersen

Robotene er her

– Det er ikke teknologien det står på. Den har vi allerede, sa førsteamanuensis Pål From ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) da han holdt sitt foredrag på Norsk Landbrukssamvirkes årlige konferanse Mat og Landbruk denne uken.

Froms uomtvistelige poeng er at traktorer og andre jordbruksmaskiner er både så tunge at de ødelegger jorden og så klønete at de ødelegger avlingene. Det kan være store variasjoner innenfor ett enkelt jorde, med hensyn til vanningsbehov, plantesykdommer, gjødslingsbehov eller ugress. En gigant kan ikke gjøre jobben godt nok.

Traktoren har vært viktig for produktiviteten i landbruket, men vil bli erstattet av svermer av små, lette og presise roboter. Fényes Tamás / MTI

Fremtiden ligger i svermer av små, intelligente, lette og presise maskiner. Som landbruksroboten Thorvald, utviklet ved nettopp NMBU. Eller den nå prisbelønte landbruksroboten fra Prosjekt Asterix, som går helt for seg selv ute i åkeren og scanner og presisjonssprøyter ugresset, for eksempel med eddik, uten å søle en dråpe på matplantene. Ifølge den norske produsenten, Adigo, vil det kunne redusere forbruket av sprøytemidler med inntil 95 prosent.

  • Se video av hvordan landbruksrobotene virker her:

Parallelt med utviklingen av disse åkerrobotene klekker smarte hoder over hele kloden ut ideer til nye droner, nye kameraer, sensorer, analyseverktøy, vanningssystemer og Gud vet hva. Og målet er det samme for de aller, aller fleste: Et mer bærekraftig og effektivt landbruk.

Det er noe å tenke på, det. For økohoder og økohatere - og alle visjonære utøvere av verdens eldste yrke.

Les mer om

  1. Kommentar Joacim Lund
  2. Landbruk
  3. Teknologi
  4. Miljø
  5. Næringsmiddelindustrien
  6. Robot
  7. Bærekraft

Kommentar Joacim Lund

  1. KOMMENTAR

    Noen bløffer om dyrevennlig kylling

  2. KOMMENTAR

    En halv milliard i bøter for ulovlig samarbeid? Hva hvisker og tisker de om i tussmørket på Sehesteds plass, egentlig?

  3. KOMMENTAR

    Sannsynligvis er du overvektig. Det er et politisk problem.

  4. KOMMENTAR

    Kjønnsdebatten i Norske Selskab styrker mistanken: Mange av dagens medlemmer var til stede under stiftelsesmøtet i 1772

  5. KOMMENTAR

    Dette bildet oppsummerer helvetesåret for amerikansk vin

  6. KOMMENTAR

    Det er bedre å feste i en bar enn i en bunker. Det er bankers.