Kommentar

Kommunetåke i Arbeiderpartiet | Trine Eilertsen

Arbeiderpartiet motarbeider en kommunereform som ikke er perfekt. Men den har ført til flere endringer enn Ap har fått til på 22 år.

  • Trine Eilertsen
    Sjefredaktør

Hvis det ikke hadde blitt regjeringsskifte i 2013, hadde Arbeiderpartiet fremdeles vært for kommunereform. Uten regjeringsskiftet, hadde Ap stått fast på at Stortinget, i noen få unntakstilfeller, kan tvinge kommuner til å slå seg sammen.

Hvis den rødgrønne regjeringen hadde fortsatt, ville ingen diskutert kommunereform de siste tre årene.

Da hadde det fremdeles vært stortingsflertall for en ny kommunestruktur, men ingen forsøk på å få det til.

Les også

Lokalt Ap-opprør mot Støres nei til kommunereform

Ingen ny samfunnsanalyse

Men det ble regjeringsskifte. Og på grunn av regjeringsskiftet endret Arbeiderpartiets analyse seg. Eller, analyse og analyse, fru Blom. Endringen kom ikke som følge av en komplett ny samfunnsanalyse, men som følge av at Høyre/Frp-regjeringen ønsket å gjennomføre en kommunereform. For å vise sin motstand mot reformen - eller var det Regjeringen - valgte Ap å avvise muligheten for å bruke tvang.

Det er ingen annen måte å lese det på. For de grunnleggende utviklingstrekkene i Norge endret seg ikke fra Aps landsmøte i 2013 til landsmøtet i 2015. Da forkastet Ap formuleringen som åpnet for tvang i spesielle tilfeller. Det kom ikke oppsiktsvekkende ny informasjon om kommunene, som viste at kommunestruktur ikke betyr noe. Ingen ny forskning har vist at demografi, mer komplekse tjenestetilbud og endret infrastruktur er uten betydning for kommunenes evne til å løse oppgavene sine i fremtiden.

Les også

Debatten om kommunereform: Småkommunene blir mindre og mindre

Har ingen gode erfaringer selv

Likevel valgte Norges største parti, selve styringspartiet, i praksis å endre politikk fullstendig på dette området. Ap lover at tvangssammenslåtte kommuner vil få omgjort beslutningen om sammenslåing hvis det blir regjeringsskifte. Med det får motkreftene til reformarbeidet solid støtte, også i det store flertallet av kommuner som ikke møter tvang.

Stopp for stoppens skyld

Det er litt pussig. For det er jo ikke slik at Arbeiderpartiet ikke ser behovet for en ny kommunestruktur, eller er mot endringer uansett.

Og hadde partiet hatt erfaringer som viste at andre måter å gjøre det på ga bedre resultater, hadde det vært riktig av Ap å jobbe for de løsningene.

Men den erfaringen har ikke Arbeiderpartiet. I de åtte rødgrønne årene skjedde det i praksis ingenting på området. Sist Ap tok et initiativ i saken, i 1995, var det Høyre - av alle - som skjøt ned forslaget. Nå skyter Ap tilbake, og målet ser ut for å være en stopp for stoppens skyld.

Lokale Ap-politikere strever

Merkeligst ser det kanskje ut for lokale Ap-politikere som har sett hvor det bærer i mange år. De har tatt opp kommunestruktur lokalt og sentralt, og har gjort det tross tunge motkrefter. Når både finansieringssystem, tradisjoner og lokal selvbevissthet jobber mot deg, blir det tungt. Da har det kanskje vært en trøst å vite at partiet sentralt støtter innsatsen for endringer.

Så vil Jonas Gahr Støre, Helga Pedersen og de andre si at de slett ikke er mot kommunereform eller endringer i kommunestrukturen, tvert i mot. De vil bare ikke at det skal skje på akkurat denne måten.

Kommunalpolitisk talskvinne i Arbeiderpartiet Helga Pedersen Ruud, Vidar / NTB scanpix

Hvordan de vil det skal skje, er imidlertid helt uklart. Hvis det eneste stikkordet er frivillighet, er det ikke mye til reform å snakke om, med mindre Ap regner de siste 50 årene som en pågående reform.

  • Hør Trine Eilertsen i podkasten Aftenpodden hver uke. Abonnér via iTunes her.

Flytvelgerne

Med denne politikkendringen slutter Ap seg til koret som synger at Norge står midt oppi en meningsløs sentralisering. Det er et meget godt sted for Senterpartiet å befinne seg, og ingen må undre seg over at de henter velgere på det som finnes av motstand mot reformer. Men Aps velgere er ikke uten videre der. Mange av dem lever i kommuner som får en etterlengtet sammenslåing nettopp som følge av den blå regjeringens politikk. Mange av de såkalte lilla velgerne, som flyter mellom Ap og Høyre, identifiserer seg ikke med mindretallet i de svært få kommunene som kan møte tvang, særlig hvis de overstyrer ønsket til flertallet i flere andre kommuner.

Overdrevet kriseprat

I denne saken plasserer Ap seg i en krismaksimeringstradisjon. Partiet skaper inntrykk av at kommunereformen er en tvangsreform, der lokalpolitikerne overkjøres i stor stil. Men antallet sammenslåinger ligger neppe langt unna det Ap selv så for seg under landsmøtet i 2013, da partiet fremdeles åpnet for mild bruk av tvang.

En alternativ fremgangsmåte kunne vært å kritisere Regjeringen for stort og smått i reformen, men å la den gå sin gang. Å erkjenne at reformen ikke ble perfekt, men at uperfekt er bedre enn ingenting. Uten politisk vilje blir resultatet ingenting, og den viljen har ikke Ap vist på 22 år i denne saken.

  1. Les også

    Enighet om å bruke tvang i kommunereformen

  2. Les også

    Jonas Gahr Støre trenger en kommunereform | Trine Eilertsen

Les mer om

  1. Kommunereform
  2. Regjeringen
  3. Jonas Gahr Støre
  4. Stortinget
  5. Politikk

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Hvorfor skal finnmarkingene godta tvang når rogalendingene slipper?

  2. NORGE

    Dette er de 74 kommunene som forsvinner fra kartet

  3. POLITIKK

    KrFU-lederen: Dropp kommunereformen hvis dere ikke våger

  4. NORGE

    Én stemme kan avgjøre skjebnen til 38 kommuner

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Norge har fremdeles for mange små kommuner

  6. POLITIKK

    Torbjørn Røe Isaksen: – Jeg tar meg av og til i å savne Jens Stoltenberg