Kommentar

Journalister gjør feil hele tiden. Det burde ikke være så vanskelig å innrømme det | Jan Arild Snoen

  • Jan Arild Snoen
    Jan Arild Snoen
    Spaltist
Nei, så få bøker låner ikke unge menn

Noen feil er så åpenbare at man mest må smile av at de i det hele tatt kom på trykk.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Mediene sier og skriver av og til ting som rent faktisk er feil. Jeg har i mange år skrevet en mediekritikk-spalte hos Minerva, der mye dreier seg om rene faktafeil.

Noen feil er så åpenbare at man mest må smile av at de i det hele tatt kom på trykk, som da Aftenposten påsto at unge kvinner lånte 100 ganger så mange bøker som unge menn.

Av og til blir feilene rettet, av og til ikke, men det skal svært mye til for at en rettelse skjer på en måte som publikum får med seg. Det er ikke rimelig å forvente at rettelsen gis like stor og prominent plass som den opprinnelige artikkelen. Men jeg skulle ønske at man i hvert fall når feilen er så stor at den undergraver meningsinnholdet i en artikkel, ga rettelsen mer enn en bortgjemt plass nede i et hjørne.

Sjelden rettelsene når ut

Radio og TV er flyktige medier, og som regel rettes ikke feilen i det hele tatt. Det skal store skandaler til for at rettelsen virkelig når ut – som med NRKs ”romkvinne”-sak i 2013.

Men også mindre ting kan fikses. I oktober kritiserte jeg NRK for å rapportere om en ny «mur» som ble satt opp i Øst-Jerusalem. Det var i virkeligheten fem betongelementer på tilsammen 20–30 meter, og den israelske regjeringen hadde allerede stoppet videre bygging. Sigurd Falkenberg Mikkelsen opplyste om dette på Dagsrevyen dagen etter.

Etter min mening er selv den rettede artikkelen misvisende

Så bra gikk det ikke i 2012, da Dagsrevyens Hallvard Sandberg fortalte at hver tredje amerikaner ikke tror at månelandingene har skjedd (korrekt andel er ca. 6 prosent). Da han ble bedt om å oppgi kilde, viste han til at han fulgte nøye med på romfartssendingene da han var barn. Det kom aldri noen rettelse.

Faktafeil på nettet må rettes

På nettet burde praksis være enkel: Faktafeil i artikler rettes, og man gjør oppmerksom på hva som er rettet. Få får det med seg, men da er i hvert fall saken korrekt i arkivet.

Dagsavisen hadde i juni en artikkel om fattigdom i Hellas som var svært misvisende. Dette førte til omfattende endringer i nettutgaven, samt en notis i papirutgaven. Men etter min mening er selv den rettede artikkelen misvisende.

I desember 2013 skrev samme avis feilaktig at en større andel av svensksomaliere var i arbeid enn blant norsksomaliere, mens sannheten er motsatt. Det avfødte en liten rettelse i papirutgaven, men nettutgaven ble ikke rettet.

Det er menneskelig å feile. Vi journalister gjør det hele tiden

Min erfaring er at Dagsavisen rett som det er unnlater å besvare påpekninger av feil, langt mindre rette dem, som da avisen blåste opp kostnadsoverskridelsene ved nye norske jagerfly, eller da Arne Strand gjentatte ganger feilinformerte om at bare formuesskatten hindrer at de rikeste i Norge blir nullskattytere.

Faktafeil som grunnlag for kommentarer og meninger

Noen ganger er faktafeilen bakgrunn for konklusjoner og meninger, som i februar da VG på lederplass feilaktig påsto at tyske muslimer var mer positive til jøder enn andre tyskere. Påstanden, som var basert på «husken» ble fjernet, men i den rettede versjonen fremheves det fremdeles at europeiske muslimer ikke er spesielt antisemittiske. Det er i strid med flere undersøkelser.

Ole Mathismoen påsto her i avisen i 2013 at gassdrevne skip kunne redusere samlede norske klimautslipp med 20 prosent. Det korrekte er 1 prosent. Mathismoen rettet dette, men ikke sin konklusjon, som basert på de feilaktige 20 prosentene var at det var ganske enkelt å nå norske klimamål.

Misvisende rettelser

Og noen ganger kommer synderne med «rettelser» som egentlig ikke er oppklarende. Det skjedde da Aftenposten i 2012 påsto at kommunene brukte stadig mindre til kulturformål, mens det motsatte var tilfelle. Rettelsen var så misvisende at jeg måtte skrive et eget innlegg om dette til avisen. Og i 2015 gjentok Aftenposten budskapet, heller ikke denne gangen med grunnlag i fakta.

I mange tilfeller er det feilaktige premisset så viktig at hele artikkelen faller sammen. Men redaksjonene gjør en overfladisk rettelse, og later som ingenting.

Det er menneskelig å feile. Vi journalister gjør det hele tiden. Det burde ikke være så vanskelig å innrømme det.


Tidligere medierevisjoner:

Les også

  1. Det VG-lekkede UD-notatet viser at innvandringsliberale medier svikter sitt ansvar | Nina Hjerpset-Østlie 

  2. Catfight i 8. marskomiteen dekker vi gjerne, men hvorfor spør ingen journalister om kvinnedagen fortsatt trengs? | Anki Gerhardsen

  3. Medierevisjonen: Tåkefyrste-tåkeleggerne Aftenposten

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kultur
  2. Medier
  3. Medierevisjonen