Et edruelig regjeringskvartal | Per Anders Madsen
Statsbygg har lagt de elleville ideene til side. Heldigvis.
Kompakt bebyggelse med hovedvekten mellom Møllergaten og Grubbegaten. Ingen hus blir høyere enn Høyblokken. Lindealleen beholdes, og det etableres en park rett sør for Deichmanske bibliotek.
Disse grepene kommer til å bli stående. Selv om Statsbygg understreker at alt bare er anbefalinger, og at politikerne bestemmer, så blir dette etter alt å dømme en ufravikelig premiss i den videre prosessen.
- Her kan du se de seks forslagenesom ble lagt frem til nytt regjeringskvartal.
Ikke bare fordi Statsbygg selv mener de har lagt frem et meget godt beslutningsgrunnlag. Men også fordi anbefalingene er i tråd med innspill fra Oslo kommune, fra riksantikvaren og med konklusjonene til fagkomiteen som i vår vurderte de omstridte mulighetsstudiene fra seks arkitektkontorer.
Overdramatiske forslag
Borte er det ruvende "Folkefjellet" fra Team BIG, borte er Snøhettas tårn — nesten dobbelt så høye som Høyblokken - borte er den festningsaktige ringen fra Team MVRDV.
Forslagene var spektakulære, men overdramatiske. De ville omformet byrommet til det ugjenkjennelige. Og de så bort fra at sentraladministrasjonens bygninger ikke er demokratiets viktigste symbolbygg. Det er det Stortinget som er.
Målt mot det som ble lagt frem i vår, har Statsbygg moderert seg. Heldigvis har de lyttet til innspillene i debatten. Og politikerne trekker ganske sikkert et lettelsens sukk.
Ubehagelige overraskelser?
Statsbygg vil i dag ikke svare på hvor mange m2 de egentlig har plassert siden dette skyves over til neste fase, arbeidet med en reguleringsplan som legges frem neste år. Faren for at det kan komme ubehagelige overraskelser er til stede.
Men noe har de gjort for å kunne gå inn for såpass moderate bygninger: De har redusert antall m2 pr ansatt fra 25 til 23. Det gir et kutt på 10.000 m2 totalt. De ansatte jubler neppe, men jobben med å få plassert dem blir enklere.
Går ikke lenger enn til 2034
Statsbygg putter også noen flere arbeidsplasser inn i eksisterende bygninger, som G-blokken. Og de går mer i dybden, ved å plassere fellesfunksjoner under bakken.
Fremfor alt går de ikke lenger frem i tid enn til 2034, avslutningen av prosjektets første bygningsfase. Arkitektkontorenes parallelloppdrag visualiserte bygninger som skulle ivareta antatt behov frem til 2064, men så langt frem i tid blir forutsetningene usikre. Statsbygg mener det har liten hensikt å planlegge for fase 2 nå.
En annen måte å si det på er at de skyver en del uløste spørsmål foran seg. Uansett vil fase 1 legge premisser for hvordan løsningene blir for fase 2.
Fortsatt strid
Statsbyggs edruelige forslag betyr ikke at debatten forstummer. Y-blokken skal fortsatt rives. Sikkerheten er det primære hensynet, men hvor tungt er egentlig argumentet når Ring 1 samtidig skal senkes slik det legges opp til nå?
Hensynet til parkområdet må veie tyngre i debatten om Y-blokkens skjebne.
Et foreslått byggeområde mellom Høyblokken og Deichmanske bibliotek blir det også strid om. Det bryter med bygningslinjen mellom Møllergaten og Grubbegaten og en bygning her vil fort bli et fremmedelement i den foreslåtte regjeringsparken.
Men alt i alt har debatten om Regjeringskvartalet kommet inn i et godt spor.
Les også:
