Kommentar

Rødts landsmøte: Lite parti, stort selvbilde | Andreas Slettholm

  • Andreas Slettholm
    Andreas Slettholm
    Kommentator

Bjørnar Moxnes er Rødt ubestridte ener. Det er ro i rekkene, rapporterer Andreas Slettholm fra Rødts landsmøte. Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix

Rødt strutter av selvtillit, dyrker populismen og vet å klappe på de rette stedene.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Partiet Rødts ideer om reelt demokrati kan av og til gå utover effektiviteten, ikke minst på eget landsmøte.

Allerede under konstitueringen av møtet måtte tellekorpset tilkalles, for å avgjøre om ett av handlingsplankomiteens medlemmer burde erstattes med ett som faktisk «hadde fått lest utkastet til handlingsplan», slik argumentasjonen lød fra talerstolen.

Partiet er likevel ikke mer systemkritisk enn at de avbrøt konstitueringen for at Rødt-leder Bjørnar Moxnes’ landsmøtetale skulle passe inn i sendeplanen til NRK.

«Og når han kommer opp på talerstolen regner vi med at folk har lyst til å slå hendene sammen og hilse ham velkommen», lød sekretariatets ikke veldig subtile oppfordring om å klappe, slik at Rødts store leder skulle ta seg godt ut på statskanalen.

Ro i rekkene

Jubel fikk han. For det er ro i rekkene i Rødt, i hvert fall sammenlignet med det konkurrerende partilandsmøtet denne helgen.

Et litt overraskende forslag om å bevare kontantstøtten er snakkisen hos Rødt – noen 70-tallsfeminister i partiet har fått for seg at kontantstøtten er viktig for å bekjempe fattigdom.

Foruten dette er det lite å bekymre seg for i partiledelsen. Moxnes er partiets ubestridte ener, med stø kurs mot Stortinget. Rødt har endelig distansert seg fra «Andre» på partibarometrene, og nærmer seg De Grønnes oppslutning.

De er stolte av hvordan de drar Arbeiderpartiet mot venstre i Oslo, Bodø og Tromsø. Sperregrensen på fire prosent er partiets djerve mål, selv om svært få av delegatene på Håndverkeren nok tror det er realistisk.

Oppskriften er i hvert fall klar: Det skal handle om arbeidsliv, arbeidsliv og atter arbeidsliv. Ikke én setning i Moxnes’ tale handlet om Nato eller kamp mot imperialisme. Feminisme og likestilling nevnte han heller ikke. Gamle kjernesaker på ytterste venstre fløy må vike i den altoverskyggende kampen mot økonomiske forskjeller og for et organisert arbeidsliv.

  • Aftenpostens kommentator har tidligere skrevet om Oslo-byrådets barnehageavtale: Rødt har dratt Raymond langt mot venstre

Fagforeningsflørt

Rødts flørt med den radikale delen av fagbevegelsen er utilslørt: Moxnes vil ha Norge ut av EØS, forby bemanningsbyråer, stramme inn arbeidsmiljøloven og trappe opp kampen mot konkursryttere.

I Rødts prinsipprogram heter det fortsatt at målet er å avskaffe kapitalismen og skape et klasseløst samfunn, «det Karl Marx kalte kommunisme». Moxnes vet utmerket godt at dette er formuleringer som ikke er egnet til å løfte partiet over sperregrensen.

I stedet forsøker han å trekke en linje fra seg selv til tidligere tiders arbeiderbevegelse, hvis ufullendte kamp for et sosialistisk samfunn angivelig er årsaken til at Norge er et så godt samfunn. I hans utlegning stoppet denne positive utviklingen for noen tiår siden. Så fikk vi Forskjells-Norge, «hvor de som er på toppen får stadig mer, mens utryggheten vokser for oss andre».

Med andre ord: Arbeiderpartiet har sviktet, og Rødt har kommet for å fullføre arbeiderbevegelsens sosialistiske prosjekt.

«Et reelt arbeiderparti»

Moxnes mener at Rødts misjon er å være «et reelt arbeiderparti», i åpenbar motsetning til Støres parti. Nå finnes det beviselig en del arbeidere som foretrekker sosialdemokratiet.

Kanskje ligger noe av forklaringen i at det ikke nødvendigvis er i arbeidernes interesse å finansiere Rødts gilde. For også arbeidere kan regne, og forstår at det blir dyrt med gratis barnehage, kulturskole, kollektivtrafikk, ingen egenandeler på noen velferdsgoder, sekstimersdag med full lønnskompensasjon, dobling av barnetrygden, massiv økning i studentenes stipender og reversering av pensjonsreformen, for å nevne litt av arbeidsprogrammet. Alle vil åpenbart måtte betale mer skatt i et slikt regime, selv om Moxnes har gått tilbake på sin idé om 100 prosent skatt på inntekter over 1,5 millioner kroner.

Noen definerer populisme til å innta forlokkende, men urealistiske standpunkter. Andre mener populistenes grunnidé handler om at bare de representerer «det reelle».

Med Rødt får man begge deler.

Les mer om

  1. Arbeidsliv
  2. Bjørnar Moxnes
  3. Rødts landsmøte