Kommentar

Afrikas nye apartheid

  • Inger Anne Olsen

Homofile forfølges i stadig flere afrikanske land. Noen av dem ender opp som flyktninger i Norge. Ben Curtis, AP

Én etter én erklærer afrikanske presidenter at homofili er uafrikansk. I Vesten svarer vi med å snøre igjen pengesekken. Det kan gi homofobe ledere ny ammunisjon.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

De strenge lovene mot homofili som sprer seg over stadig større deler av det afrikanske kontinent, har fått stadig flere til å mene at homofobi er i ferd med å bli Afrikas nye apartheid. Afrika består av 54 selvstendige stater. Idag har 38 av disse lover som rammer seksuelle minoriteter hardt. Sist ut er Uganda, der president Yoweri Museveni mandag undertegnet en lov som innebærer at homofile risikerer livsvarig fengsel.

Det offisielle Norge har reagerte med å fordømme de nye ugandiske lovene, og fryser 50 millioner kroner av bistanden til landet. Det utgjør 12 prosent av hva Uganda totalt skulle fått fra Norge i år. Å lukke pengesekken er et vanlig grep når vi vil påvirke. Heller ikke denne gangen vil det ramme landets ledere, i stedet kan det øke oppfattelsen av homofili som noe uafrikansk. Noe uønsket, som er importert fra Vesten.

Og penger er som kjent ikke alt. I mange afrikanske land er både vestlige og arabiske misjonsorganisasjoner mektigere enn noen ambassade.

"Uafrikansk"

I noen afrikanske land ligger en voksende skepsis mot gamle kolonimakter i bunnen for hatet for homofile. Samtidig som en tragisk stor andel afrikanere ønsker å migrere til Vesten, bruker enkelte afrikanske ledere "Vesten" som et fiendebilde, når folket skal oppildnes.

På leting etter en moderne afrikansk identitet, angriper ledere ofte tradisjoner som de mener er "uafrikanske". Her står homofili øverst på listen.

Skal bekjempes som mygg

Ett eksempel på dette er lille vestafrikanske Gambia, som hver vinter besøkes av rundt 5000 norske turister. Det er seks år siden president Yahya Jammeh ga homofile 24 timer på seg til å forlate landet, og truet med å innføre strengere straffer enn Iran for homofil praksis. Foreløpig har det blitt med truslene, presidenten har ikke innført strengere lover. Og selv om homofili har vært forbudt i årevis, er ingen straffet.

Men presidenten holder hatet mot seksuelle minoriteter varmt. Forrige tirsdag sammenlignet han homofile med utøy, og erklærte at hans regjering vil bekjempe homofile på samme måte som de bekjemper malariamygg. Jammeh erklærte at heller ikke diplomater ved ambassader i Gambia føle seg trygge. Dersom noen av dem viser seg å være homofile, kan de ikke forvente diplomatisk immunitet.

Presidentens hatefulle taler har forlengst fått gambiske homofile til å gå under jorden. I dagens Gambia er homofile usynlige, det finnes ikke ett eneste møtested. Mange har fulgt oppfordringen om å forlate landet, noen titalls av dem har endt opp som asylsøkere i Norge.

Homofile asylsøkere

I mars er det to år siden norsk Høyesterett ga en homofil iraksk asylsøker rett i at frykten for forfølgelse i hjemlandet ga ham rett til beskyttelse i Norge. Utlendingsnemdas praksisbase viser at homofile asylsøkere fikk beskyttelse i Norge også før dette. Men etter at Utlendingsdirektoratet i juni 2012 kom med ny instruks for asyl for seksuelle minoriteter, har antallet økt.

Et av punktene i de borgerlige partienes samarbeidsavtale, er å utrede hvordan Norge skal praktisere beskyttelse av mennesker som blir forfulgt på grunn av seksuell legning eller religiøs tilhørighet. I forrige uke ba et enstemmig Bispemøte Regjeringen om å fryse behandling av asylsøknader basert på religiøs forfølgelse, til en utredning foreligger. Et slikt krav bør også gjelde seksuelle flyktninger.

Religion som våpen

I de fleste afrikanske land er også religion en sterk kraft bak forfølgelsen av seksuelle minoriteter. I muslimske land brukes islam som argument for å forby homofili. Et land som Gambia har de siste 20 årene vært utsatt for massiv misjonering fra Emiratene og Saudi-Arabia.

I kristne land, som Uganda, brukes kristendommen som argument for det samme. Konservative amerikanske kristne anklages nå for å ha vært drivende i arbeidet med de strenge lovene i Uganda. Hvor sikre er vi på at norsk misjon har holdt sin sti ren? Selv om Den katolske kirke i Norge for lenge siden protesterte overfor ugandiske myndigheter, og selv om det finnes krefter i de lutherske misjonsorganisasjonene som har oppfordret sine kolleger til å si fra om forfølgelse og undertrykkelse.

I Norge smykker vi oss med å følge menneskerettighetene, og norske ambassader har som offisiell politikk å støtte lokale homoaktivister. Det ville vært interessant å vite i hvilken grad norsk misjon gjør det samme, når de reiser ut for å påvirke verden.

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Presidentvalg kan knytte Vest-Afrika til islamister | Inger Anne Olsen

  2. KOMMENTAR

    Nye rettigheter for homofile i Vesten kan føre til tilbakeslag i andre land.

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Viktig signal fra regjeringen om kamp mot homohat

  4. VERDEN

    For få år siden våget de ikke demonstrere uten maske. Nå kan homofili bli lovlig.

  5. KOMMENTAR

    Finnes det muslimske land med demokrati og frihet for enkeltmennesker?

  6. KOMMENTAR

    Å bekjempe vold mot kvinner burde være en selvfølge i Europa. Det er det ikke.