Kommentar

Trump slutten for republikanerne? | Per Kristian Haugen

  • Per Kristian Haugen
    Per Kristian Haugen
    Kommentator
OPT_Kopiavimg790_doc6pd16veffu8160noad0d_doc6pd2qpvznzd1hksc6d0f-23S2Y2fVIr.jpg

Amerikansk drama: Donald Trump har utløst en splittelse som – i verste fall – kan ta livet av Det republikanske parti. Det er 160 år siden sist et av de to store partiene avgikk ved døden.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

"Go the way of the Whigs" er et amerikansk uttrykk som brukes når noe går nedenom og hjem, særlig i politikken. Som i valgåret 2016, der Donald Trumps kamp for å bli presidentkandidat for republikanerne er nær ved å sprenge partiet i stykker. Derfor parallellen til Whig-partiet, som bukket under på 1850-tallet.

Whigene var datidens motpol til Det demokratiske parti. De ville bygge jernbaner, modernisere samfunnet og støtte opp om amerikansk industri med beskyttende tollmurer. På toppen skulle det sitte en handlekraftig regjering med en sterk sentralbank. Det var et optimistisk og fremtidsrettet budskap som slo an hos mange. Så lenge det varte.

Interne stridigheter

Fire presidenter kom fra Whig-partiet i de to siste tiårene før blodbadet i den amerikanske borgerkrigen. Problemet var at partiet stadig sjeldnere var enig med seg selv om tidens største temaer. Der har fortidens whiger og dagens republikanere en god del til felles.

Republikanerne er splittet mellom ideologiske fundamentalister og mer tradisjonelle konservative. I Tea Party-fraksjonen finnes folk som nærmest ser på staten som en fiende. Mer moderate krefter mener at fellesskapet også har sosiale forpliktelser.

Slik er status for de ledende kandidatene etter nominasjonsvalget i New York tirsdag:

Les også

Festen kan snart være over | Frank Rossavik

I whigenes tid var slaveriet et betent tema. Mange var imot, men mente samtidig at partiet ikke burde sette saken på spissen.

Til slutt sprakk det

Sannhetens øyeblikk kom på landsmøtet i 1852. Partiet satt med presidenten, Millard Fillmore, men ville ikke nominere ham på nytt. Han hadde drevet kompromissets kunst så langt at ingen hadde ham som sin favoritt.

Møtet ble en katastrofe. Etter 53 voteringsrunder endte whigene med å nominere en kandidat som tapte presidentvalget så det sang. Fra da av gikk det raskt nedover.

Hendelsen kan stå som en advarsel til nåtidens republikanere dersom nominasjonsmøtet i Cleveland i juli låser seg fast.

Mange kan overhodet ikke tenke seg å støtte Trump:

Les også

Meningsmåling: Hver tredje republikaner sier de ikke vil stemme på Trump

Mot innvandrere og katolikker

Whigene hadde også andre prøvelser som minner om 2016. En tidlig form for høyrepopulisme herjet på 1850-tallet i form av Know Nothing-partiet.

Donald Trump vil bygge en mur på grensen og sende regningen til Mexico. Know Nothing-partiet krevde at utlendinger måtte ha 21 års botid i USA for å få statsborgerskap.

Know Nothing oppsto som en reaksjon mot den store innvandringen av katolikker, spesielt etter hungersnøden i Irland. Det het seg at de var kriminelle og tok jobbene fra "innfødte" amerikanere.

Det merkelige navnet skyldes at tilhengerne ofte pleide å svare "vet ikke" på nærgående spørsmål. Selv foretrakk de en mer patriotisk betegnelse, The American Party.

Mislykket partnerskap

Ved presidentvalget i 1856 gikk restene av Whig-partiet i kompaniskap med høyrepopulistene. Det skjedde ved at Know Nothing nominerte den siste whig-presidenten, Fillmore, som sin kandidat. "Felleslisten" vant bare én av datidens 31 delstater. Dermed var det slutt.

På dette tidspunkt var en politisk nykommer, Det republikanske parti, på vei til å overta som hovedkonkurrent til demokratene . Siden har disse to vekslet om makten. En lang rekke såkalte "tredjepartier" har kommet og gått, men uten å få permanent fotfeste.

Vanskelig å slå gjennom

Dette har mange grunner. En er at topartisystemet har innebygde mekanismer som favoriserer de etablerte. Å bygge opp et nytt, landsomfattende parti er selvsagt mulig, men det innebærer formidable organisatoriske, finansielle og juridiske utfordringer. Det er langt mer fristende å vinne innflytelse gjennom et bestående parti. Det gjelder sannsynligvis også Trump i 2016.

De to store har vist betydelig tilpasningsevne. Republikanernes historie de siste 80 årene viser dette tydelig.

Mange kursendringer

Partiet profilerte seg på 1930-tallet som et høyreorientert og statsskeptisk korrektiv til den venstreorienterte og styringsglade demokraten Franklin D. Roosevelt. Denne linjen ble fulgt av en mer moderat og pragmatisk periode i tiårene etter 1950, inntil "Reagan-revolusjonen" på 1980-tallet igjen førte partiet over mot høyre.

Med populisten Trump som frontfigur vil partiet igjen endre ansikt. Det blir konfliktfylt, men betyr ikke nødvendigvis slutten.

Livet går videre

Skulle det likevel gå galt for republikanerne, så viser erfaring at nytt liv gror frem fra det gamle.

Det så man allerede midt på 1800-tallet. Et av talentene i Whig-partiet var en advokat fra Illinois. Hans navn var Abraham Lincoln. Han skulle senere bli den første presidenten fra det nye republikanske partiet – og den største lederen i USAs historie.

Det kan ikke utelukkes at Trump vil moderere seg dersom han får makt. Les Aftenpostens Frank Rossavik:

Les også

«President Trump blir neppe en fare for verden»

Les mer om

  1. USA-valget 2016
  2. Kultur
  3. Amerikansk politikk
  4. USA