Kommentar

Tekst er verdt å betale for

Tiden da alt som var godt på nett kunne leses gratis, er på vei mot slutten. Og godt er det.

New York Times er en av de mange avisene som har hatt suksess med betalingsløsning på nett. Bjørn Stærk tror dette vil føre til en verden med bedre journalistikk og bedre tekster. CARLO ALLEGRI/NTB Scanpix

  • Bjørn Stærk
    Spaltist

Aftenposten skal fra november av ta betalt for innhold på nett. Andre norske aviser gjør det samme. En del lesere reagerer, ikke uventet, negativt: "JEG kommer aldri til å betale så mye som ei krone for å lese nyheter på nett." "Farvel Aftenposten." "Haha, jeg takker for meg allerede i kveld."

Det er lett å forstå. Nettet har i 15 år lært leserne at gode tekster ikke er verdt å betale for. Du får nyhetene gratis, meningene gratis, og faktaene gratis. Hvor ordene kommer fra er det liten grunn til å tenke over. Dette vil norske aviser nå at leserne skal avlære.

Det er jeg glad for. Gjennom 2000-tallet vokste det frem en idé om at amatørskribenter kan erstatte profesjonelle skribenter, og gratisinnhold kan erstatte betalinnhold, uten at det går ut over kvaliteten. Dette har ført til mye godt, og mediebildet har blitt rikere.

Men vi har også lært at profesjonelle skribenter kan gå mer i dybden enn amatørene, og at gratisinnhold er en utrygg inntektskilde, spesielt for de minste mediene. (Når klikket du sist på et reklamebanner? Ser du reklamen i det hele tatt, eller har du blokkert den?)

Mediepyramiden

Mediebildet er en slags pyramide i tre nivåer: På bunnen har du all den teksten som både skrives gratis og gis bort helt gratis, så som blogger, leserkommentarer, Wikipedia-artikler, og innlegg på Facebook og Twitter.

På nivået over har du den teksten som skribenten får betalt for, men som gis bort gratis til leseren. Her finner du mye av nettavisenes innhold, blant annet mine artikler for Aftenposten.no.

Les også

Aftenposten tar betalt på nett

Øverst finner du innholdet leseren selv betaler for, så som papiraviser og bøker – og, framover, stadig flere nettaviser. Øverst er ikke nødvendigvis best, men det er her de beste kan utfolde seg mest.Amatørdrømmen på 2000-tallet var å forskyve denne pyramiden nedover, ved å gjøre de nederste nivåene større, og det øverste mindre. De mest ivrige ville avskaffe det øverste nivået helt. Som blogger har jeg vært en del av denne utviklingen, men jeg har også lært verdien av profesjonelt, betalt innhold.

Å skrive tar tid. Å samle faktaene og tankene som ligger bak tar enda mer tid. Penger frigjør tid, og mer penger frigjør mer tid enn lite penger. Så enkelt er det. Derfor har du som leser godt av at mediepyramiden forskyves oppover. Det gjør at de som har mest å bidra med kan bruke mer tid på å gjøre det.

Utkonkurrerer de små

Dette handler ikke kun om bunnlinjen til store mediekonserner. Det handler også om muligheten små, alternative medier har for å vokse frem og konkurrere med de store. Gratis innhold favoriserer de store mediene, de som har nok lesere til å tjene på reklame, og som har papirinntekter å falle tilbake på.

Men hvor skal de nye mediene komme fra? De nye skribentene? Mange av dem vil nok starte med å gi bort tekstene sine gratis. Slik må det nesten være. Gratis gir deg oppmerksomhet, og med nettet er det lettere å få oppmerksomhet enn noensinne.

Men hva gjør du når du vil ta steget videre? Når du ønsker å gjøre den populære bloggen din til noe mer enn et kveldsprosjekt, og du gjerne også skulle betalt gode skribenter for å bidra? I dag er det gratis eller ingenting. De små må gi bort, ellers forsvinner leserne til de store.

Ved at de store tar betalt for innhold på nett gjør de det også lettere for de små å gjøre det samme, de som trenger det mest. De store brøyter opp de teknologiske veiene, og endrer forventningene til leserne, slik at de slutter å tro at gode tekster oppstår av seg selv.

Statlig innflytelse

Betalinnhold reduserer også statens innflytelse på mediene. Mange er bekymret over hvor avhengig norsk kultur er av pressestøtte og subsidier. Det er jeg også. Jeg tror det sløver de skarpe pennene å leve på offentlige penger – og det gjør nesten alle som skriver profesjonelt i Norge, helt eller delvis.

Situasjonen blir ikke akkurat bedre om leserne nå flykter fra nettavisene til helstatlige medier som NRK.

Min drøm, både som leser og skribent, er en verden hvor det er lett å ta betalt for tekster, og lett å betale for dem, og hvor leserne ser på dette som en naturlig ting – like enkelt og naturlig som det er å kjøpe bøker på Kindle. En verden hvor det er mulig å starte nye medier og nye skrivekarrierer uten å gjøre seg avhengig av staten eller private gaver.Jeg vet ikke hvordan vi kommer dit, men jeg tror det vil bli en verden med bedre journalistikk, og bedre tekster: Både korte, lange, og de mellomlange som faller mellom i dag. Både meninger og dybdejournalistikk.

Betaling for nettaviser kan være et skritt på veien. Jeg ønsker lykke til.

Flere artikler av Bjørn Stærk er samlet på essays.bearstrong.net.

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. KULTUR

    DN bryr seg ikke om at E24 er størst på nett: – Som å sammenligne poteter og trøfler

  2. DEBATT

    Mediemangfoldet er i fare

  3. KOMMENTAR

    Skal kulturanmelderiet overleve, må det få samme digitale omsorg som resten av journalistikken

  4. KULTUR

    Anna B. Jenssen har redaksjonen mot seg. Likevel mener hun Morgenbladets fremtid må være digital.

  5. KOMMENTAR

    «Det er gode grunner til ikke å stole på matbloggerne»

  6. KRONIKK

    Norske aviskommentatorer er en elite som leses av stadig færre