Pinlig - for en gangs skyld

Syriske flyktninger i en flyktningeleir i Tyrkia henter vann. I sommer sa Norge nei til 123 syriske flyktninger som FN ba Norge ta imot. De fleste fikk avslag fordi en i familien var syk eller pleietrengende, og ingen norske kommuner hadde «kapasitet» til å bosette dem og gi hjelp.

Hver eneste dag tvinges flere mennesker enn det bor i Moss på flukt. Hver time jages flere enn samtlige innbyggere i Flå kommune fra sine hjem.

Dette er en kommentar. Kommentarene skrives av Aftenpostens kommentatorer eller fast tilknyttede spaltister. Kommentarene gir uttrykk for skribentens analyser og meninger. Hvis du ønsker å svare på kommentaren, kan du lese hvordan her.

På grunn av krig og konflikt. Naturkatastrofer, klimaendringer, sult og økonomisk krise kommer i tillegg.

Det er flere enn man kan se for seg. Hele torvet i Moss stappfullt — fylt med nye ansikter hver eneste dag.

Dobbelt så mange som det jobber i Aftenposten - hver time.

Mer enn 32.000 hver eneste dag i 2013. I dag og i morgen. Og i går. Forrige tirsdag, neste søndag. Tall for i år kommer først i juni neste år.

Aldri så mange som nå

—  Aldri, aldri noen gang siden andre verdenskrig har situasjonen vært så dramatisk som nå. Visste du det, sier António Gutteres, FNs høykommissær for flyktninger.

Nylig møtte han en gruppe journalister i New York.

Guterres fremhever Tyskland og Sverige som de to europeiske landene som nå tar ansvar, og har åpnere grenser enn før. Og han nevner Romania, India, Brasil, Paraguay. Og en del andre.

Men ikke Norge. Han roser Norge for pengene.

Vant til skryt

Jeg er så vant til at Norge roses for alt. For regnskogmilliarder, bistand, fred og klima. Ofte har jeg blitt utilpass av skrytet. Men vi roses altså ikke lenger for å være blant de gjestfrie landene.

Kanskje det er en myte at vi nordmenn er så gjestfrie.

Verden er urettferdig. Norsk politisk debatt går for tiden på hvor mange flere milliarder vi skal bruke fra sparekontoen for å få det enda bedre neste år. Vi gir milliarder i bistand til fattige land, og bidrar med flere hundre millioner til ulikt flyktningearbeid rundt i verden. Men vi bygger også stadig høyere fysiske gjerder rundt Norge for å hindre at folk som flykter fra folkemord, sult og død kommer hit. Den menneskelige krisen som pågår korte flyturer unna oss, preger ikke det norske politiske ordskiftet.

Norge tar i år imot drøyt 1600 flyktninger (omtrent de som drives på flukt fra blodige konflikter i løpet av den neste halvannen timen).

Antallet øker brått

António Guterres forteller at etter mange år med forholdsvis stabile tall for nye mennesker på flukt, opplever verden nå en eksponentiell vekst.

I fjor var totalt 51,2 million mennesker på flukt fra konflikt.

I 2011 flyktet 14.000 nye hver dag

I 2012 flyktet 23.000 nye hver dag

I 2013 flyktet 32.000 nye hver dag

— Det er nesten umulig å si hvor neste krise kommer. Men vi vet den kommer. Og vi vet den blir stor, sier Gutteres.

Verdens flyktningsjef mener verden er blitt råere.

- Mange ledere bryr seg ikke om hvilke lidelser de utsetter sitt folk for.

Guterres mener verdenssamfunnet må finne helt nye måter å takle situasjonen på. 51,2 millioner mennesker er for mange til at det kan takles på gamlemåten. Til at frivillige organisasjoner med gode mennesker kan rydde opp etter krigene.

«Strømmen vil fortsette»

I tillegg til konfliktene kommer hundretusener som tvinges til å forlate sine hjem på grunn av tørke, vannmangel, ulike klimaendringer, matmangel. De faller utenfor dagens krav til å bli registrert som legale flyktning i henhold til flyktningekonvensjonen. Men de er like fullt på flukt.

Drøyt 130.000 mennesker har hittil i år krysset Middelhavet for å nå Europa - mer enn dobbelt så mange som i fjor. Minst 2800 har druknet på veien. Smuglermarkedet er stort.

-  Det eneste som er helt sikkert er at strømmen av mennesker vil fortsette, sier António Guterres.

- Og så lenge det ikke er mulig å reise friere, vil smuglere ha et marked. Folk som vil reise, reiser uansett.

—  Det må skapes legale muligheter for verdens folk å migrere. Europa trenger flere mennesker. Portugals eldreomsorg ville ikke fungert uten immigrasjon. Slik er det i mange europeiske land. Ingen vil vaske toaletter, ingen vil stelle syke og eldre, likevel er motstanden mot immigrasjon stor.

Globalisert verden?

Guterres er stolt av sitt hjemland Portugal. 14 prosent innvandrerandel, stor årlig tilstrømning, men likevel var ikke innvandring et tema ved valget.

—  Men det er stor forskjell på hvordan land takler den nye virkeligheten. Alle samfunn, over hele verden vil etter hvert bli multikulturelle, multireligiøse, multietniske. I noen land tar det lengre tid før folk ser dette enn i andre land. Toleranse er den viktigste verdien i et demokrati. Folk må slutte å frykte, de må forstå at ulikheter beriker oss, sier Guterres.

Det han egentlig sier er at høye gjerder mot en ny virkelighet ikke er en levedyktig strategi fremover.

Verden er globalisert. De fleste land priser en globalisert økonomi og globalisert handel. Men flere av de rikeste landene kjemper mot globalisert menneskeflyt.

Hvor mange flere som må drukne på vei til et nytt liv før vi alle erkjenner at også menneskene er globalisert.

At høye nok gjerder ikke kan bygges.

Les også:

Reisebrev frå ein sjømann:

Les også

Kor mange skal døy på flukt over havet så bakmenn kan tene seg rike?

Karl Petter Høyning:

Les også

«Ebolaepidemien tok «alle» på sengen. Nå må vi komme sultkatastrofen i forkjøpet»

Sylo Taraku: