Det er Stortingets administrasjon selv som har tatt initiativet. I anledning stortingsbygningens 150 første år vurderer de å lage «et kunnskapsbasert dataspill om Stortingets historie og funksjon».
Målgruppen er ungdommer.
Navnet: Jakten på grunnsteinen .
I midten av februar gikk fristen ut for den offentlige utlysingen. Stortinget ønsket å komme i kontakt med mulige leverandører for å presentere ideen og få en pekepinn på prisen. Nå sitter de i tenkeboksen om veien videre.
Som regel ender turer i tenkeboksen med at de som går inn i den, kommer ut igjen som overbeviste ja-folk.
Her skal Stortingets administrasjon få et helt gratis råd av meg: Hvis du er i tvil, stem nei.
Slik blir spillet
Er dette unødvendig kritisk? Er dataspillforslaget egentlig ungdommelig og kreativt og en fornuftig bruk av skattepenger?
Du kan jo bedømme selv.
Slik beskriver Stortinget spillet de ønsker seg:
«Spillet skal gå ut på at man beveger seg rundt i et virtuelt storting og løser rebuser, gåter og oppgaver som tester spillernes kunnskapsnivå om Stortinget og norsk politisk historie. Målet med spillet er å finne grunnsteinen, som ligger gjemt i bygningens grunnmur.»
Videre skriver de:
«For å komme fra ett rom til det neste må man løse forskjellige rebuser og gåter. Spillerne må finne forskjellige gjenstander, beskjeder og hint, som i tur og orden leder frem til neste brett i spillet.»
Og også:
«Oppgavene man må løse vil kreve kunnskap om enten historie eller Stortingets funksjon.»
Lag heller et leksikon
Det Stortinget egentlig beskriver her, om man skraper vekk spillmekanismene, er et nettleksikon om Stortinget. Og dét er faktisk ingen dum idé.
Hvordan ser det ut inne på Stortinget? Hvilke kunstverk er utstilt der? Har de virkelig et gammeldags rørpostsystem? Hvorfor ble ordningen med Odelstinget og Lagtinget skrotet – og hva har skjedd med de gamle salene? Hvordan endte valget i 1945 i det enkelte fylke, og hvem ble valgt inn?
Slike spørsmål er i beste fall mangelfullt besvart på nettet i dag.
Stortingets egne nettsider inneholder en del historie, men litt bortgjemt og for dårlig strukturert. Artiklene både på Wikipedia og Store norske leksikon kunne fint vært fyldigere. Eldre valgresultater, utover landsoversikten, er lite tilgjengelig.
Her har Stortinget en formidabel sjanse til å gå foran med et eksempel på hvordan et slikt prosjekt kan gjøres. De har allerede bestemt seg for at de ønsker å bruke penger på dette i anledning jubileet, det er bare formen som er spørsmålet.
I stedet for et spill til undervisningsbruk som få vil bruke, kan man lage en ressursdatabase mange vil ha glede av.
Dyre info-apper
De siste årene har mange offentlige instanser satset på synlige enkeltprosjekter av denne typen. Spesielt populært har det vært å lage apper til mobiltelefonen.
Stort sett har de floppet. Noen få tusen lastet ned den rødgrønne regjeringens «pappatid»-app, rettet mot fedre i permisjon. Den kostet en million kroner å lage.
I fjor sommer lanserte den borgerlige regjeringen en app mot tvangsekteskap, rettet mot ungdom. Appen inneholder noen få sider med tekst, noen telefonnumre og en quiz. Prisen: en million kroner.
Det koster mer å lage et spill enn en app. Men foreløpig er det lite i Stortingets planer som tyder på at suksessen dermed vil bli større.
Noen forslag er ekstra lett å være kritisk til. Man kan ikke la være av den grunn.