Kommentar

Om å skrive om ingenting

  • Eirik Fardal
    Eirik Fardal
    Journalist

Erling Braut Haaland og Borussia Dortmund møtte Schalke 04 foran tomme tribuner 16. mai. Da begynte ting å skje igjen. Foto: Reuters/NTB scanpix

BAK FORSIDEN: Idretten er i ferd med å vende tilbake. Det er helt greit for oss som bedriver journalistikk om sport.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Eirik Fardal er leder for sportsredaksjonen i Aftenposten

– Ja, hvordan er det nå, da? Har dere noe å skrive om, spurte folk.

– Nja, vi sitter på hjemmekontoret og klekker ideer. Det går nok greit. Det finnes vel folk som har det verre enn oss, svarte jeg.

Sannheten var at det begynte å bli litt tungt.

Nedstengningen

Det begynte med rennene i Holmenkollen. Publikum skulle stoppes, men dro likevel. Alle snakket om at idretten burde stenges helt ned, men likevel inviterte Liverpool og Uefa 52.000 tilskuere, både briter og spanjoler, til Champions League-kamp og koronafest på Anfield 11. mars.

Liverpools Roberto Firmino har scoret foran 52.000 tilskuere, mange fra Spania, 11. mars. Liverpool tapte kampen for Atlético Madrid i Champions League. Foto: Jon Super, AP/NTB scanpix

Dagen etter stengte Norge ned, og alvoret begynte å synke inn – også i sportsverdenen.

Så hva skulle vi i sportsredaksjonen holde på med nå? Vi, som hadde hatt store idéseminarer om OL i Tokyo og EM i fotball. Sportssommeren var jo planlagt.

Kunne vi i det minste rekke å publisere Asbjørn Slettemarks og Runar Skrøvsets gode gjennomgang av Revierderby i Bundesliga? Erling Braut Haaland var brennhet, og Dortmund skulle spille lokaloppgjør mot Schalke lørdag 14. mars. Stoffet var lagt på avissidene.

Fredag ettermiddag ble Bundesliga stengt også. Det lå jo i luften, men vi hadde ingen backupplan til avisen.

To måneder etter at den skulle vært spilt, ble Dortmund – Schalke arrangert 16. mai som den første Bundesliga-kampen etter koronastengingen. Erling Braut Haaland scoret. Naturligvis. Foto: Reuters/NTB scanpix

Og det illustrerte egentlig overgangen til en ny fase med sportsjournalistikk. Satt litt på spissen: å bedrive journalistikk på et område som egentlig ikke eksisterte.

Mesterskapskampen

I starten var interessen stor og ideene mange. Det var et enormt press på store aktører som Den internasjonale olympiske komité (IOC) og Det europeiske fotballforbundet (Uefa) om å utsette henholdsvis OL i Tokyo (skulle vært arrangert 24. juli–9. august) og EM i fotball (12. juni–12. juli). Store penger sto på spill. Utøverskjebner. Antidopingarbeid.

Ting skjedde fort, så det var ingen problem å bedrive journalistikk på et så viktig område.

Men vi skjønte hvor det bar.

Det ville komme tyngre tider på sportsdesken. Så vi stilte oss spørsmålet: Hva vil leserne ha nå?

Vi landet på tre ting.

Historie, temasaker og hjemmetrening

1. Journalist Erlend Nesje satte i gang med å lage journalistikk vi visste ville være interessevekkende til tross for nedstengningen: om gamle helter og deres historie. Historien om OL-heltens ville flukt fra diktatoren var blant de best leste i denne serien. Her traff vi et eller annet. Kanskje fordi hjemmesittende lesere hadde bedre tid til slike saker nå? Eller kanskje vi har fått et nytt og yngre publikum siden sist vi skrev om disse utøverne?

Aftenposten begynte å skrive om gamle helter som Nadia Comaneci. Det hjalp litt på leserinteressen. Foto: ETA/AP/NTB scanpix

2. Større intervjuer med norske idrettsstjerner slo også godt an. En stund. Temasaker som vektproblematikk i idretten og diskusjonene rundt smittevern i idretten laget vi også.

3. Vi skrev om idrettsstjernenes nye hverdag. Men da vi hadde skrevet den n’te saken om utøvere som koronatrente hjemme i garasjen, gikk leserne lei. Det er grenser for hvor mye man orker å lese om et stoffområde der det egentlig skjer null og niks.

Og nå: sport

Men endelig kan skrive om aktiv idrett igjen. Om ligagullet man har drømt om i Liverpool i 30 år, om Erling Braut Haalands eventyr, om OL-utøvere som får lov til å løpe igjen og om duellene i norsk eliteseriefotball.

Så er det bare å se frem mot det massive sportsåret 2021–22 med ski-VM, sommer-OL, to fotball-EM, vinter-OL og fotball-VM.

Det gjør noe med motivasjonen hos flere enn utøvere, trenere og lesere.

Les mer om

  1. Journalistikk
  2. Fotball-EM
  3. IOC