Kommentar

Vanskeligere å finne kompromisser mellom Russland og Vesten?

  • Per Anders Madsen
    Per Anders Madsen
    Tidligere kulturredaktør i Aftenposten
Putin-PjgstcZAaQ.jpg

Den kalde krigen er over, men det er ikke verdikampen.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

”Russland er blitt presset opp i et hjørne av NATO. Fra Finnmark til Krim er Russland omringet av vestlige allierte.”

Forsker Tormod Heier ved Forsvarets stabsskole uttalte seg slik til NRK da alliansens generalsekretær Jens Stoltenberg var på offisielt besøk i Norge i forrige uke.

”Hjørne” og ”omringet” er diskutable uttrykk, en kan saktes lure på om et land som strekker seg over 11 tidssoner kan omringes av noe som helst, langt mindre presses inn i noe hjørne. Men hvis Heier ville si noe om russisk mentalitet og selvforståelse, blir bildet et annet.

USA tar ikke hensyn, mener Putin

USA utnyttet situasjonen etter den kalde krigen, mener president Vladimir Putin. Da Sovjetunionen lå i grus, prøvde Washington å etablere en ny global orden basert på liberale verdier som demokratiske rettigheter for den enkelte, maktfordeling og et uavhengig sivilsamfunn.

Vesten betrakter verdiene som universelle. Derfor mener Putin at USA ville etablere en orden etter egne behov og interesser, uten å ta hensyn til andres.

Særlig ikke Russlands. Det er kilden til opplevelsen av å være omringet.

Ulikt syn på maktfordeling

I den boken Norge og Russland . Sikkerhetspolitiske utfordringer i nordområdene - utgitt av Universitetsforlaget i det Stoltenberg kom til Norge — poengterer Heier at et hovedskille mellom Russland og resten av Europa er hvordan maktfordelingen mellom borger og stat egentlig forstås.

I Russland er det en lang, historisk tradisjon for at oppsplitting av makt oppfattes som en potensiell kilde til sosialt sammenbrudd og politisk kaos. Det borgerne forventer av staten, er sosial trygghet og materiell fremgang, ikke at den åpner for reell motmakt eller garanterer politiske friheter for den enkelte.

På 1990-tallet sto Boris Jeltsin i spissen for reformer som åpnet for flerpartisystem, markedsøkonomi og privatisering av statlige selskaper. Han er kanskje den russiske leder siden Peter den store som har vært sterkest inspirert av Vesten.

Men nettopp under Jeltsin sank Russland dypt ned i kaos og armod. Vestliggjøring og liberalisering var altså en dårlig ide.

Det pågår en kamp om samfunnsmodeller

Sentraliseringen og innstrammingene det siste tiåret er tuftet på gamle ideer om hvordan samfunnet må styres, men det er liten tvil om at russernes bitre 90-tallserfaringer har gitt Putin drahjelp. Det er stor oppslutning om et program for stabilitet, forutsigbarhet og sterk stat fremfor individuelle rettigheter og reell maktfordeling.

Derfor fremstår dagens konflikt mellom Russland og Vesten også som en verdikonflikt om konkurrerende samfunnsmodeller.

Glir fra hverandre

Moskva holder fast ved en tenkemåte der geopolitikk, statssuverenitet, maktbalanse og interessesfærer holdes i hevd. Vesten mener dette er i utakt med en ny global orden med fri flyt av kapital, mennesker, varer og ideer, påpeker Heier og hans medredaktør Anders Kjølberg.

Nedfrysingen mellom øst og vest skyldes derfor ikke bare Krim-anneksjonen, Ukraina-krisen og sanksjonspolitikken i kjølvannet av den. Vesten og Russland glir fra hverandre på grunn av motsatt syn på selve spillereglene i internasjonal politikk og de verdiene som ligger til grunn for dem.

Stoltenberg: Har ikke legitimitet

Dette kom tydelig frem da Jens Stoltenberg talte på Universitetet i Oslo under sitt offisielle besøk i Norge.

Engasjert forsvarte han Polen, de baltiske landene og andre østeuropeiske lands selvstendige rett til selv å velge de sikkerhetspolitiske ordningene de vil være del av. NATO presset seg ikke på land som tidligere hadde vært del av Sovjetunionen eller medlem av Warszawapakten – de ønsket selv å bli med. NATO ga aldri daværende president Mikhail Gorbatsjov noe løfte om at alliansen ikke skulle ekspandere østover.

Men hvordan hadde det vært dersom et slikt løfte var gitt, spurte Stoltenberg før han selv ga svaret. Det ville vært uttrykk for et foreldet og forkastelig overformynderi. De tider er forbi da stormaktene gjorde opp seg i mellom på bakrommet og styrte over de små.

Vanskeligere enn under den kalde krigen?

Under den kalde krigen var det stort sett enighet mellom Sovjetunionen og Vesten om hvilke spilleregler som skulle gjelde. De var basert på maktbalanse og stilltiende aksept av hverandres interessesfærer. I terrorbalansens epoke ville åpen maktbruk være alt for farlig for begge parter. Kompromisser ble funnet.

I dag er denne enigheten brutt. Den er erstattet av en verdibasert kamp om spillereglene. Og kompromisser om verdier er vanskelig å inngå, minner Heier og Kjølberg om.

NATO er ikke bare en militær, men også en politisk allianse. NATO må delta i verdikampen, lød Stoltenbergs marsjordre i Oslo.

Samtidig har Putin et sterkt behov for å beskytte regimet for påvirkning fra Vesten. Verdikampen kan bli langvarig.

Du kan lese mer om Heier og Kjølbergs bok på Universitetsforlagets nettsider

Les mer om

  1. Kultur
  2. Nato
  3. Russland