Kommentar

Hevnpornoofre saksøker, og lovgivere truer med bøter. Facebooks idé om seg selv er i ferd med å rakne. | Andreas Slettholm

  • Andreas Slettholm
    Kommentator

Facebook er ikke som teleselskaper, som ikke kontrollerer hva folk deler i deres nett, skriver Andreas Slettholm.

Facebook er blitt redaktør. Da må selskapet også forholde seg til ytringsfrihetens grenser.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I Danmark er nå 1004 ungdommer siktet for å ha delt en video på Facebooks meldingstjeneste Messenger.

Videoen ble voldsomt spredt for to år siden, og skal angivelig vise to 15-åringer ha sex.

Saken startet med at Facebook selv fikk rapporter om videoen, og varslet politimyndighetene i USA, som sendte saken over til Danmark via Europol. Videoen er nå blokkert for videre spredning av selskapet, fordi den er identifisert som seksuelle fremstillinger av mindreårige.

Rettslig ansvarlig for ulovlig innhold

Saken demonstrerer at Facebook har kontroll over innholdet som deles der, påpeker den danske medierettsprofessoren Sten Schaumburg-Müller til Politiken.

Derfra er veien kort til at Facebook også er rettslig ansvarlig for ulovlig innhold som deles på deres plattformer.

En britisk 14-åring saksøkte nylig selskapet i en lignende sak, der hennes intime bilder var blitt publisert på en Facebook-side. Saken endte i et forlik i forrige uke, men regnes likevel for å være en milepæl. En rekke søksmål om såkalt hevnporno ventes snart å komme for retten i Dublin, der Facebook har hovedkontor.

Vil være teknologiselskap

I debatten etter min egen sjefredaktørs velkjente «Dear Mark»-brev tviholdt Facebook på sin egen selvforståelse: De er et teknologiselskap, ikke et medieselskap.

Brevet handlet om fjerningen av det historiske bildet av «Napalm-jenta» fra Vietnamkrigen. Det var sannsynligvis de samme algoritmene som blokkerte sexvideoen i Danmark som utestengte Aftenposten da vi delte dette bildet.

Facebook har hele tiden nektet for at selskapet har et redaktøransvar. Årsaken til at bilder av nakne barn fjernes, er at «det skal være trygt å være på Facebook», gjentar selskapet stadig.

Men rent faktisk er dette også en redigeringspraksis.

Les også

Mens alarmen går i flere mediehus, jubler noen for Facebooks nye endringer

Sletter i vilden sky i Tyskland

Det synes åpenbart for de fleste at Facebook som redaktør må forholde seg til denne innskrenkningen av ytringsfriheten, og bekjempe seksualiserte fremstillinger av barn.

Men hva da med andre typer ulovlige ytringer? I Tyskland har politikerne gått aktivt til verks for å få bukt med hatefulle ytringer som rammes av straffeloven.

Siden nyttår er store, sosiale medier der blitt pålagt å slette slike innen kort tid. Ellers vanker høye bøter. Facebook skal følgelig ha ansatt flere hundre moderatorer, og sletter i vilden sky.

Angivelig på grunn av loven har justisministeren selv fått en gammel Twitter-melding fjernet, der han kalte en meningsmotstander «idiot».

Kritikken har haglet, og de aller fleste vil mene takhøyden bør være større enn som så. Anklager om Stasi-sensur har sittet løst fra flere hold. Trolig har Facebook fjernet en del lovlige ytringer også for «for sikkerhets skyld».

Les også

Ny lov mot netthat møter massiv kritikk i Tyskland

Redigerer vekk mye

Kritikken er forståelig. Samtidig gjør Facebook allerede langt større inngrep i folks ytringsmuligheter.

Facebook er redaktør når brukerne nektes å poste støtende bilder. Facebook er også redaktør når de fjerner innlegg og arrangementer basert på at andre har rapportert dem inn, slik for eksempel Felleskomiteen for Palestina opplevde før jul.

Det nye, tyske lovverket gjør strengt tatt ikke annet enn å sørge for at selskapene redigerer i tråd med loven.

Selvsagt er det uheldig om lovlige ytringer forsvinner med i dragsuget når de ulovlige skal fjernes. Det er også spesielt at straffbare ytringer nå ikke forfølges i rettssystemet, men i stedet bare fjernes av et privat selskap.

Men hvordan Facebook velger å redigere Facebook, kan ikke være noe argument mot at de blir pålagt et juridisk redaktøransvar. Det er selskapet som må kritiseres for innhold de ikke pålegges å slette, ikke lovgiverne.

Facebook snakker ikke

I Tyskland føres diskusjonen med det merkelige forbeholdet at ingen vet sikkert om de kontroversielle slettingene er resultat av den nye loven eller ikke.

Det er et utslag av at Facebook og andre mediegiganter sjelden deltar i debattene. Men Facebook er nødt til å nærme seg spørsmålene åpent: For eksempel fortelle hva de sletter, hvorfor og dokumentere det.

Her kan den tyske loven virke positivt, siden den pålegger selskapene rapporteringsplikt.

Ansvarliggjøring er riktig

Facebook er ikke som teleselskaper, som ikke kontrollerer hva folk deler i deres nett. Det demonstrerer selskapet selv, for eksempel ved å blokkere videoen fra videre deling i Danmark.

Både fremsetting av ulovlige hatefulle ytringer og spredning av intime bilder er problemer som er blitt mye større med fremveksten av sosiale medier som Facebook. Å ansvarliggjøre disse er også en riktig vei å gå for å bekjempe det. Det virker til og med som om Facebook tilpasser seg, selv om de ikke snakker noe særlig om det.

Hevnpornoofre og folk som blir rammet av hatefulle ytringer, kan gå bedre tider i møte.

Les mer om

  1. Kommentar Andreas Slettholm
  2. Sosiale medier
  3. Facebook
  4. Ytringsfrihet

Kommentar Andreas Slettholm

  1. KOMMENTAR

    Det er rart at handelsstanden er så glad i bilen

  2. KOMMENTAR

    Oslo-folk er mindre fornøyde med skole og eldreomsorg etter at de rødgrønne tok over

  3. KOMMENTAR

    Frikjennelsen av Thorkildsen gjør i hvert fall ikke problemene mindre i Skole-Oslo

  4. KOMMENTAR

    Kanskje er Bjørvika allerede forbi sitt beste | Andreas Slettholm

  5. KOMMENTAR

    Den nøytrale ekspert må avlives

  6. KOMMENTAR

    Regjeringen har lykkes med integreringen den dagen innvandrere forstår både ropete bergensk og kav sannersk