Da jeg var barn, forsøkte jeg å grave et hull gjennom jorden til Kina. I dag ville kineserne antagelig registrert og loggført forsøket.
Da Etterretningstjenesten publiserte sin årlige trusselvurdering i går, gikk det ikke lang tid før de pekte mot øst. Den første setningen i rapporten sier at fremmede makters etterretning er den største sikkerhetsrisikoen.
Den andre sier hvilke fremmede makter det er snakk om:
«Trusselen er størst fra Kina og Russland.»
Et mer aktivt Kina
At Kina og Russland driver med etterretning, er ingen kioskvelter. Sånn sett er ikke årets trusselvurdering sjokkerende på noen måte. Men en ting som kan være verd å legge merke til, er at Kina blir tildelt en større rolle enn tidligere.
Kina er nå, ifølge rapporten, «på vei bort fra prinsippene om ikke å blande seg i andre lands interne anliggender».
At russiske påvirkningsoperasjoner har som mål å påvirke politiske prosesser, destabilisere og skape motsetninger i Europa og NATO, er både dokumentert og kjent. Kina, derimot, har overvåket i det stille, om en kan si det slik, og lite tyder på at de har holdt på med påvirkningsoperasjoner i stor utstrekning.
Inntil nå.
I årets trusselvurdering, Fokus 2019, skriver Etterretningstjenesten under overskriften «Kinesisk påvirkning og etterretning» at «Beijing bruker et bredt spekter av virkemidler i vestlige land. Virkemidlene er blitt mer koordinerte og effektive».
Rapporten sier ingenting om hvorvidt kinesisk påvirkning rettes mot Norge spesifikt. Men at Kina kan ha motiver for å gjøre det, er åpenbart.
Kina inn i nabolaget
I sin tale i Oslo Militære Samfund i går kveld pekte etterretningssjef Morten Haga Lunde på at vestlige sanksjoner fører til at Russland henvender seg til Kina for å få hjelp til å bygge ut digital infrastruktur i nordområdene, at det militære samarbeidet mellom Russland og Kina trappes opp, og at vi i fremtiden må forvente et tydeligere kinesisk nærvær i Norges nærområder.
«Vi kan ikke utelukke at kinesiske orlogsfartøyer i fremtiden vil patruljere i Arktis for å ivareta kinesiske interesser», sa han. Sannsynligvis kan vi heller ikke utelukke at Kina i fremtiden vil ikke bare overvåke, men også påvirke og forberede sabotasje dersom det skulle bli nødvendig.
Med andre ord: Det kan bli litt stress for Etterretningstjenesten fremover.
Trenger nye verktøy
Det kan jo forklare hvorfor forsvarsministeren hevder at forslaget til ny lov om Etterretningstjenesten – som har høringsfrist i dag – vil gi «bedre samfunnssikkerhet uten å gå på bekostning av våre demokratiske verdier», mens Datatilsynet kaller forslaget «digital masseovervåking av nordmenn».
Som etterretningssjefen sa i talen sin i går kveld: «Å avdekke og stanse angrep mot kritisk norsk infrastruktur er krevende.»
Kanskje er det enklere å grave et hull gjennom jorden til Kina.