Den omvendte boikott | Harald Stanghelle

Israel stenger grensen for norske ungdommer. Det er dumt og avslørende.

Denne uken fikk vi et nytt eksempel på at et hardere Israel låner virkemidler fra autoritære regimer. 15 norske ungdommer og deres to reiseledere fikk klar beskjed fra Israels ambassade her i Oslo: Ingen av dem får slippe inn i Israel. Det er bare å holde seg hjemme.

Den formelle begrunnelsen finner vi i en lov den israelske nasjonalforsamlingen Knesset vedtok i fjor. Loven gir adgang til å nekte innreise for personer som offentlig tar til orde for boikott av Israel, israelske institusjoner eller av varer fra bosettingene på okkupert palestinsk område. Eller som jobber for organisasjoner med slike meninger.

Slik rammes svært mange av innreiseforbudet, selvsagt også nordmenn. Det er bare å se hva LO mener om boikott av varer fra nybyggerkoloniene på den okkuperte Vestbredden. Eller hva en del norske kommuner har vedtatt. For ikke å snakke om den aktuelle gruppen fra Palestinakomiteen.

Avslørende «adgangsvåpen»

Ingen kan forlange at et land skal elske sine kritikere. Heller ikke kan det reises tvil om et lands rett til selv å bestemme hvem man vil ha besøk av. Men det Israel gjør, er rett og slett dumt. Det maner frem et bilde av et land som låner metoder fra autoritære regimer for å hindre ubehagelig innsyn og skarp kritikk. Og det gir holdbare argumenter for å hevde at Israel går i feil retning.

Men bruken av «adgangsvåpenet» er også avslørende for et Israel som ser at boikottbevegelsen er i ferd med å vokse seg stadig sterkere, spesielt i mange EU-land. Den kan på sikt komme til å utgjøre en økonomisk trussel fordi bevegelsens krav er at Israel må være villig til å avvikle det ødeleggende okkupasjonsregimet.

Det har ikke den stadig mer høyrenasjonalistiske Netanyahu-regjeringen til hensikt. Snarere ser vi at okkupasjonen sementeres år for år. 25 år etter Oslo-avtalen finnes det ikke noe tilbake av ekte kompromissvilje. Og med Donald Trump i Det hvite hus trenger heller ikke dagens israelske makthavere å bekymre seg for å bli presset til noe som helst i fredsretning.

Rendyrket makt

Dette er maktpolitikk i sin mest rendyrkede form. På kort sikt sørger den for at israelsk nasjonalisme vinner frem. På lang sikt legger den et uhyggelig solid grunnlag for konflikt i årtier fremover.

Dette vet de israelske strategene. Derfor vet de også at boikottbevegelsen kan bli stadig viktigere for den palestinske motstanden. Og derfor også skummel for fremtidens Israel.

Israels styrke i vestlig opinion har nettopp vært påminnelsen om at landet er et demokrati i et folkerikt omland av autoritære regimer. 52 års okkupasjon har svekket dette inntrykket. Nå ser vi et Israel som gjennom politikk, lovgivning og praksis stadig oftere bryter med demokratiske prinsipper. Selv Midtøsten-utgaven av slike.

Det er i denne sammenhengen en stengt grense for 15 norske ungdommer kan sees. Palestinavenner som er «et ekstremt negativt og destruktivt element», skal vi tro NTBs gjengivelse av brevet fra den avtroppende israelske ambassadør til Norge.

I klartekst: Israel liker ikke sine skarpeste kritikere. Da skal disse også stenges ute fra å besøke landet. Altså en slags omvendt boikott.

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter