Kommentar

Gi lærerne det ansvaret de så gjerne vil ha | Helene Skjeggestad

  • Helene Skjeggestad
    Korrespondent i Russland

Illustrasjon: Inge Grødum

Det finnes for mange dårlige skoleeiere. På tide å gjøre noe med det.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Løpe i gangen. Synge. Snu seg på stolen. Fikle med ting i timen.

Dette vil de fleste anse som vanlig oppførsel for en elev. Men det er det ikke. Det er «uvaner» lærere skal liste opp i skjemaer, og det er forventet at foreldrene skal snakke med barna om disse «uvanene» ukentlig. Det kan den modige læreren Tonje Jacobsen-Loraas fortelle i et innlegg i Dagsavisen. Opplegget er utformet av virksomheten God skole og brukes på minst 230 skoler over hele Sør-Norge.

Lærere skal altså bruke tid på å notere ned barn som snur seg på stolen. Det er så dumt at man nesten ikke tror det er sant.

Enkeltbeskrivelser av dokumentasjonskrav fra ulike skoleeiere dukker opp med jevne mellomrom. I fjor gjennomførte Respons analyse en spørreundersøkelse på oppdrag fra Utdanningsforbundet der hver fjerde grunnskolelærer mener ulike pålegg hindrer dem i å gjøre det som er best for elevene.

Utestemme

Rapportering- og dokumentasjonskrav er en gjenganger i skoledebatten. Det samme er det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, som blant annet inkluderer nasjonale prøver, kartleggingsprøver og internasjonale prøver og undersøkelser.

Kjennetegn på disse diskusjonene er at de preges av mye utestemme; høyt temperament, sterke fronter og konstruerte motsetninger. Akkurat som det er en motsetning mellom lek og læring. Eller mellom tillit til læreren og aktive skoleeiere. Eller mellom prøver og arbeidsrelevant læring. Eller lærere som forteller offentlig om skolehverdagen og lojalitet til egen arbeidsplass.

Tillitvekkende?

Det er påfallende at disse debattene fortsetter med samme høye temperatur selv om det hele tiden kommer utvalg, rapporter og reformer som forsøker å bøte på situasjonen. Nå er det gått så langt at Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet har fremmet et forslag om en tillitsreform i skolen.

Det er et interessant forslag, først og fremst fordi det ikke tar til orde for de mest ekstreme tiltakene, som for eksempel å skrote nasjonale prøver. Det skal istedenfor settes ned et utvalg med alle parter som skal diskutere hele det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet.

Forslaget er ikke særlig reformerende. Mye er ivaretatt gjennom ny overordnet del av læreplanene, eller vil presse seg frem som et resultat av at alle læreplanene skal gjennomgås i fagfornyelsen.

Ved første øyekast virker derfor reformen litt unødvendig og som et relativt tomt frieri til lærerstanden. I tillegg kan man ikke vedta tillit.

Maktskifte

Men det er særlig ett punkt som rommer mer enn det gir inntrykk av. I punkt nummer tre ber forslagsstillerne Regjeringen sørge for at det totale omfanget av rapportering og dokumentasjonskrav på nasjonalt og lokalt nivå reduseres, slik at lærernes tid til eleven og lærernes handlingsrom ivaretas.

Her bes det altså om at nasjonale myndigheter skal sørge for at krav til skolen fra lokale skoleeiere, altså kommune og fylkeskommune, skal reduseres.

Det kan med andre ord oppstå en situasjon der nasjonale politikere må velge side mellom lærere og skoleeiere. Med denne reformen forplikter de seg i stor grad til å ta lærerens side.

Først må forslagsstillerne overbevise KrF, men hvis reformen går gjennom, vil det føre til at maktpendelen svinger fra skoleeier til profesjon og nasjonale myndigheter.

Det er et maktskifte det er grunn til å være skeptisk til. De beste løsningene for skolen finnes lokalt mellom skole og skoleeier. Men i dag er det for stor variasjon i hva som forventes av lærerne. Noen kommuner og fylkeskommuner løser dette på en god måte, men det veier ikke opp for at det finnes for mange dårlige skoleeiere der ute.

Utviklingen er nå gått så langt at det frister å flytte mer ansvar tilbake til en lærerstand som, med noen unntak, altfor lenge har vært stille og redd.

Ansvar

Det er smått utrolig at lærerne som profesjon har tillatt at deres tid, skjønn og faglige vurderinger så til de grader er blitt spist opp av meningsløse rapporteringskrav. Læreren, som alltid har vært en bauta i samfunnet, et forbilde og en høyt respektert profesjon, ble en eller annen gang på veien nikkedukke for i beste fall velmenende lokalpolitikere.

Hvis lærerne nå får denne tillitsreformen som fagforeningene så inderlig ønsker, kommer det med et enormt ansvar. Det kommer med et ansvar om å bygge en profesjon innenfra, lage fagfellesskap, diskutere og tåle kritisk blikk på egne valg og metoder.

Lærere vil da ikke lenger slippe unna med at de tier om at de må bruke tid på å rapportere om unger som snur seg på stolen.

Profesjonen mener selv de er klare. Det er på tide å gi dem sjansen til å bevise at det er et ansvar de er villige til å ta. Tillitsreformen er et godt sted å starte.

helene@aftenposten.no

Snapchat: Skjeggesnap

Les mer om

  1. Helene Skjeggestad
  2. Skole
  3. Lærere
  4. Utdanningsforbundet
  5. Skole og utdanning

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    «Lærere klager mye. Det har de god grunn til. »

  2. NORGE

    Sanner gjør obligatorisk leseprøve for de minste frivillig – freder dagens eksamensform

  3. DEBATT

    Det er på tide med et opprør i svake skolekommuner

  4. KOMMENTAR

    Lærerne har mye å lære på ni måneder

  5. NORGE

    «Veldig mye av det ungene har lært, har de lært gjennom lek, og det slutter ikke selv om de begynner på skolen»

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Tidlig innsats må bli mer konkret