Frykten vant i Østerrike | Trine Eilertsen

Begrepet «blasfemi» burde vært utryddet. Men rett før helgen ble det styrket.

Skal det være lov å påstå at profeten Muhammed hadde pedofile tendenser? Eller krenker det så mange menneskers religiøse følelser at en stat bør kunne forby ytringen?

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) mener det siste, eller i hvert fall at Østerrike må få mene det. I en fersk dom støtter EMD Østerrike, som ble klaget inn etter at kvinnen som ytret dette under et foredrag ble idømt en bot på 480 euro, samt saksomkostninger. Hun ble dømt for blasfemi.

Det er urovekkende i seg selv at demokratiske land holder seg med blasfemilover. Det er riktignok ikke mer enn tre år siden også vi i Norge hadde det. Men i 2018 er fraværet av slike lover et nødvendig tegn på at ytringsfriheten er reelt beskyttet.

Bak ligger flere erkjennelser.

Den ene er at religioner ikke kan fornærmes eller krenkes. Det kan bare mennesker.

Fornærmelse og krenkelse – også av religiøse følelser – er en del av prisen vi betaler for reell ytringsfrihet.

• Trine Eilertsen skrev denne kommentaren etter angrepet på Charlie Hebdo:
  Farvel, blasfemi!

Den andre erkjennelsen er at det er vesentlig å sikre at alle typer makt kan kritiseres og utfordres fritt og uten frykt for represalier. Det gjelder også religiøst fundert makt. Muligheten for å utfordre fundamentet for religion og tro tilhører en naturlig debatt i et liberalt demokrati. Her kan, bokstavelig talt, ingenting være hellig. For med en gang noe utpekes som så hellig at det ikke skal stilles spørsmål ved, er en frihet blitt begrenset.

Dommen fra EMD kan leses som en anerkjennelse av enkeltnasjoners rett til selv å bestemme hvordan ytringsfrihet og vern av religiøse følelser bør veies mot hverandre. Den friheten er mange opptatt av, med utgangspunkt i at det må være de enkelte demokratiers soleklare rett å velge politikere som vedtar også rare lover.

Men hvis EMD skal ha en funksjon, må det nettopp være å trekke opp rammene for nasjonale lover som går på tvers av grunnleggende menneskerettigheter.

Ytringsfrihet er en slik rettighet.

I tilfellet Østerrike slår EMD fast at de nasjonale domstolene greit har balansert ytringsfrihet mot behovet for å beskytte innbyggeres religiøse følelser. Domstolen mener det er rimelig å vektlegge østerrikske myndigheters vurdering av hva reaksjonene på den aktuelle ytringen kan føre til av uro.

Men her må varselklokkene ringe med full styrke.

• Over hele Europa forbys Nikab. Nå kommer FN med kraftig kritikk

Med disse formuleringene kan alle som jakter på ytringsfriheten notere en viktig seier. Her vant de som besvarer ytringer de misliker med trusler om uro og til og med vold.

Noen av dem mener at det var rimelig å slakte journalister i redaksjonslokalene til Charlie Hebdo.

Andre ytrer forståelse for at flere tegnere lever i konstant livsfare.

Mange mener oppriktig at deres religiøse følelser skal ha en særlig beskyttelse fra ytringsfriheten.

Håpet er at dommen blir behandlet i EDMs storkammer og der blir omgjort. Frie europeiske stater kan ikke leve med denne avgjørelsen.