Kina får en viktig symbolseier. For Norge kan timingen bli uheldig. | Øystein K. Langberg

Norge og Kina gjenopptok forhandlingene om en frihandelsavtale i 2017. På bildet er statsminister Erna Solberg og Kinas president Xi Jinping.

En frihandelsavtale mellom Norge og Kina kan komme på plass allerede i år. Hvordan reagerer USA?

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«Build the wall», roper Donald Trumps tilhengere. Den viktigste muren presidenten har bygget til nå er imidlertid ikke grensemuren mot Mexico, men tollmuren mot Kina.

Trump har lagt 25 prosent toll på halvparten importen fra Kina og stemplet landet som en «strategisk konkurrent». Han har gjort det klart at han er villig til å legge straffetoll på alle kinesiske varer som kommer til USA.

Mens USA bygger opp handelshindre mot Kina, er Norge i ferd med å bygge dem ned. Forhandlingene om en frihandelsavtale kan bli ferdige allerede i høst, men mest sannsynlig neste år.

Det er i utgangspunktet ikke noe unikt i at Kina inngår en handelsavtale med et vestlig land. De har allerede avtaler med Island, Sveits, New Zealand og Australia. Norge var i gang med forhandlinger på 2000-tallet, men de ble avbrutt etter at menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo fikk fredsprisen i 2010.

Kina trenger en seier mer enn før

I det gode selskap

Dagens kontekst er en ganske annen. Det å innta en tøff linje overfor Kina har nå tverrpolitisk støtte i Washington. Dersom Trump ikke får betydelige innrømmelser, risikerer han paradoksalt nok å bli stemplet som ettergivende overfor Kina av den demokratiske opposisjonen.

EU legger også om politikken. I et nytt strategidokument omtaler unionen Kina som en «systemisk rival». EU og Kina jobber riktignok med å få på plass en avtale som skal regulere investeringer, men å skulle begynne å forhandle om en frihandelsavtale, er pr. i dag urealistisk.

En avtale med NATO-landet Norge vil med andre ord være en viktig symbolsk seier i dagens internasjonale klima. Den vil vise at Kina til dels fortsatt er inne i det gode selskap og at det finnes vestlige land med en helt annen tilnærming til Kina enn USA har.

Les også

Det kan ende i katastrofe. Men mange ser seg nødt til å gamble på Boris Johnson. | Øystein K. Langberg

Hjelper Norge

Slik sett kan handelskrigen mellom Kina og USA ha styrket Norges hånd. Kina trenger en seier mer enn før. Kanskje gjør det at de er villige til å strekke seg litt lenger i forhandlingene.

Spørsmålet er hvordan USA vil reagere. Amerikanerne legger allerede et betydelig press på sine allierte i Europa, inkludert Norge, for å hindre at kinesiske Huawei skal få bygge ut 5G-nettet. De ser imidlertid ut til å tape kampen. Selv Storbritannia kan komme til å åpne for Huawei, i alle fall delvis.

Norske myndigheter har ennå ikke konkludert i saken om Huawei, men det ville vært svært overraskende om regjeringen velger en mer restriktiv linje enn andre land i Europa. Etter at Norge slapp ut av den kinesiske fryseboksen i 2016, har omfavnelsene av Kina vært mange og kritikken av landet knapt hørbar.

Vil granske avtale

Ingenting tyder på at USA kjører et like hardt løp mot en frihandelsavtale som i spørsmålet om Huawei. Det siste, som handler om faren for hacking og spionasje, griper tross alt langt mer direkte inn i det sikkerhetspolitiske forholdet mellom USA og Norge. Det første handler om økonomi.

Men Norges allierte vil utvilsomt granske sluttresultatet. Dersom avtalen gir kinesiske selskaper enda bedre adgang enn de har i dag, uten at Norge får betydelig økte muligheter til å investere i Kina, kan det underbygge bildet av at Norges Kina-politikk er naiv.

Norges største utfordring i forhandlingene er at importtollen på de fleste varer fra Kina allerede er null. Det er altså litt begrenset hva Norge kan gi Kina. Landbruk er et unntak, men partier som KrF og Sp vil aldri gå med på store tollkutt her. Samtidig har Kina fra før av langt bedre muligheter til å investere i OECD-land som Norge enn disse landene har i Kina.

Les også

Europa og USA burde stått sammen mot Kina. Dessverre er veien dit lang. | Øystein K. Langberg

Må ikke velge side nå

Forhåpentlig vil en ny avtale rette opp i noen av skjevhetene. Den kan også potensielt bidra til en mer stabil og regelstyrt situasjon for norske bedrifter som opererer i Kina eller eksporterer dit. Landet som allerede har verdens største økonomi etter noen målemetoder, kan utvilsomt bli et enda viktigere marked for norske bedrifter.

Den internasjonale situasjonen er og blir uforutsigbar. I verste fall har Trump trappet opp handelskrigen mange hakk og forsøker å få med seg allierte idet en frihandelsavtale mellom Norge og Kina skal signeres. Det kan skape en kinkig situasjon. Men det er også mulig at Trump selv har inngått en form for handelsavtale med Kina før valget i 2020. Det vil gjøre livet enklere for Norge.

Alt i alt gjør politikerne lurt i ikke å gi etter for de kreftene i USA som ønsker at Vesten skal bryte tvert med Kina. Det er ikke umulig at det kommer en dag da USAs allierte må velge side, men den dagen er ikke her ennå. Heldigvis.