Kommentar

Si ja til Ellen de Vibes halve «Y»

Midt i polariseringens tidsalder kommer Oslos avtroppende byplansjef med et klokt kompromiss: Y-blokken kan bli L-blokk.

Pablo Picasso og Carl Nesjars «Fiskerne» er ikke noe helt uvesentlig innslag i Oslo sentrum. Audun Braastad, NTB scanpix

  • Halvor Hegtun
    Journalist
Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Europa herjes av polarisering. Fløypartier og populister med enkle løsninger vinner terreng. Færre står opp for trege kompromisser og mellomløsninger.

Det er liksom opplest og vedtatt at sånn er det med den saken. Men så skjer det innimellom noen overrumplende ting.

1. juni går Ellen de Vibe av med pensjon etter 20 år som leder av Oslo kommunes plan- og bygningsetat. Helt på tampen, etter årelang debatt om rivning eller ikke rivning av Y-blokken i Regjeringskvartalet, har hun utstedt rivetillatelse for halve bygningen.

En sjelden, men klok variant

Mellomløsninger lar seg som regel finne i budsjettdebatter. Et sted mellom 1 milliard og 3 milliarder ligger et greit beløp som heter 2 milliarder. Stridende parter kan lett komme til enighet der.

I spørsmål om rivning eller bevaring av gamle bygninger er det oftest annerledes. Man enten river eller bevarer. Ytterst sjelden hører man utfall av typen «riv halve dritten» eller «ta vare på bare litt av kåken». Men etter Ellen de Vibes opplegg kan Y-blokken ganske enkelt justeres til å bli noe i grenselandet mellom en L-blokk og en C-blokk.

Byplansjefen har hele tiden ønsket å ta vare på Y-blokken, men Oslo kommune ble tidlig satt på sidelinjen i saken. Staten lagde sin egen reguleringsplan for nytt regjeringskvartal. Den ble vedtatt i februar 2017 og forutsatte rivning av Y-blokken. Fjerning av R4-blokken med helikopterdekket ble påbegynt i april, det ligger tung politisk prestisje i omsider å komme videre med disse seige prosessene.

Inge Grødum

Fortjener å bli tatt på alvor

De fleste vil trolig se den halve rivningstillatelsen for Y-blokken som starten på hele rivningen. Men de Vibe mener alvor med det halvveise, og hun fortjener å bli tatt på alvor. Forslaget hennes, som er i tråd med tidligere innspill fra Riksantikvaren, er nemlig godt.

Fjernes den nordlige grenen av Y-en, som ligger på lokk oppå Ring 1, fjernes statens kanskje tyngste argument for å rive: hensynet til sikkerhet. Det er ikke greit å ha regjeringsbygninger oppå tungt trafikkerte veier, men en avkappet Y-blokk vil ikke gjøre det.

Å kappe en fløy høres i overkant lettvint ut rent estetisk. Erling Viksjø, arkitekten bak både Høyblokken og Y-blokken, må jo ha hatt en helhetlig tanke bak sin Y. Men til dét er å si, som et litt artig historisk poeng, at nettopp det halvveise og avkappede er normen i denne delen av byen.

Naboene ble aldri ferdige

Y-blokkens nabo i nord, Deichmanske hovedbibliotek, tegnet av Nils Reiersen, er på baksiden av huset utstyrt med en imponerende søylerekke. Reiersen så for seg at denne søylerekken skulle ende i et bygg som sikret symmetrien i det greskinspirerte biblioteket, Men denne avslutningen ble aldri noe av.

  • Her er historien om Deichmans ufullendte bibliotek.

Like halvveis er Y-blokkens og Høyblokkens nabo mot sør, Finansdepartementet. Den massive bygningen i grovhugget granitt, ferdigstilt i 1906, var egentlig tenkt som sørfløyen i et digert departementskompleks i H-formasjon. Men tverrliggeren og den andre langstreken i H-en ble aldri realisert.

Tre halve attraksjoner

Får Ellen de Vibe gjennom viljen sin, kan byvandrere om kort tid kunne vise frem to halvveise departementsbygninger og et avkappet, forhenværende hovedbibliotek på den korte fotturen fra Apotekergata til Hammersborg. Dét har i seg selv en viss sjarm i det aldri særlig helhetsplanlagte Oslo.

Hovedgrunnen til å se nærmere på de Vibes halve rivning er dog en annen. Pablo Picassos Fiskerne, utviklet i samarbeid med Carl Nesjar, er ikke noe hvilket som helst innslag i Oslos bybilde.

Fiskerne er Y-blokkens bærende idé og et lerret som nå i et halvt århundre har vært en viktig del av Akersgata. Staten har hele tiden poengtert at verket skal plukkes ned, tas vare på og innarbeides også i et nytt regjeringskvartal, men noen fullgod redning kan det vanskelig bli.

Terrorist levnes ingen rolle

Ingen hadde planlagt å rive Y-blokken før bomben sprang 22. juli 2011. Tvert imot var fredning av bygningen underveis i juni det året, som del av en landsverneplan for statlige bygg.

En Y-blokk i slanket fasong som L-blokk vil sammen med Høyblokken redde det kjente gatebildet som har vært her siden 1969. Terroristen levnes med dét ingen rolle i Oslos byplanlegging. Ingen skal om 50 år kunne si at sånn måtte Regjeringskvartalet bli på grunn av Anders Behring Breivik.

Det burde egentlig være et ganske tungtveiende poeng i seg selv.

Les mer om

  1. Regjeringskvartalet
  2. Bevaring
  3. Byutvikling
  4. Oslo

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Farvel Picasso, her kommer et trygt og grønt regjeringskvartal

  2. KRONIKK

    Y-blokken må rives. Tiden er kommet for å gjennomføre vedtaket.

  3. DEBATT

    Statsbygg kaller det «byreparasjon». Vi kaller det «vandalisme». Gi oss et verdig regjeringskvartal!

  4. KRONIKK

    Hva er det med Y-blokken? Hvorfor betyr dette bygget så mye for noen av oss?

  5. KULTUR

    Denne uken forsvinner dette kunstverket

  6. KULTUR

    Fransk dokumentarfilmskaper om Y-blokken: – Picasso ville hylle nordmenn