Suhrkamp - et bokforlag mot forlis
Et av Europas ledende forlag for fin litteratur beveger seg mot stupet på en ufin måte, med ingredienser mer verdig en såpeopera enn skjønn litteratur.
Hermann Hesses Steppenwolf - Steppeulven — som ble internasjonal bestselger på 1970-tallet, er ikke engang den mest berømte utgivelsen på Suhrkamp.Men kultromanen som fenget hos hippiegenerasjonen gjorde det tradisjonsrike tyske forlagshuset kjent blant unge europeere.
For dagens lesere har Suhrkamp navn som Jürgen Habermas, filosofkollega Peter Sloterdijk og forfatteren og norgeskjenneren Hans-Magnus Enzensberger i stallen. Bertolt Brecht er en bauta i seg selv. Med andre ord en hjørnestein i tysk og europeisk åndsliv.
Salongene
Hovedaktørene i maktkampen er enken etter den avdøde forlagssjefen, Ulla Unseld-Berkéwicz, som beveger seg lik en grasiøs svane gjennom Berlins litterære salonger, om man skal låne øre til hennes støttespillere.
Den andre er Hans Barlach, en profesjonell medieinvestor, men uten særlig spirituell tiltrekningskraft i de samme salonger, leser vi. Det er lett å ane kulturelitens nedlatenhet overfor finanseliten i enkelte kommentarer i tysk presse.
Utviklingen har vært sjokkartet.
Striden i Suhrkamp har pågått i årevis i og utenfor rettssalen, men det toppet seg i forrige uke da en domstol i Berlin fradømte Berkéwicz ledelsen i selskapet som hun eier 61 prosent i. Retten ga dermed rivalen Barlach medhold i hans anklage om underslag av firmaets penger.
Det skyldes at fru Berkéwicz ifølge dommen har leid ut til forlaget en betydelig del, 550 kvadratmeter, av den luksusvillaen hun eier sammen med sin bror på en av Berlins nobleste adresser. I halvannet år lot hun firmaet betale for representasjonslokalet med mange salonger, uten å informere medeieren Barlach. Det burde hun altså ha gjort, mente både han og dommeren.
Historien
Suhrkamp har, som så mange andre tyske institusjoner, røtter tilbake til nazihistorien. Forlaget bygger på den del av S. Fischer forlag som ble «arisert» i 1930-årene.
Det vil si gamle Fischer selv, som hadde utgitt både jødiske og regimekritiske forfattere, tok med seg disse utgivelsene ut av Tyskland i 1935, mens medarbeideren Peter Suhrkamp overtok ledelsen av den andre delen av forlaget med de forfattere som nazistene godkjente.
Suhrkamp holdt det gående helt til 1944, da Gestapo sendte ham til Sachsenhausen. Men han overlevde konsentrasjonsleiren, og kunne alt høsten 1945 starte opp Suhrkamp forlag. Alt fra starten var det strid med arvinger etter Fischer.
Annerledes forlagsdrift
Hans-Magnus Enzensberger har, som medlem av forlagets litterære råd, forsøkt å megle i striden mellom Ulla Unseld-Berkéwicz og Hans Barlach. Men han sier til Die Zeit at Barlach mangler forståelse og kunnskap om litterær forlagsdrift, og varsler at han forlater Suhrkamp-stallen dersom dommen fra Berlin blir rettskraftig og Barlach overtar.
Anken er innlevert. Men parallelt pågår en annen rettssak, som kan ende med at hele selskapet blir oppløst.
Går så verden under for den stolte forlagskjempen? Det kan se sånn ut. Men Hans Barlach har nok et poeng når han i et intervju med Frankfurter Allgemeine Zeitung påpeker at forlagsdrift i dag er ganske annerledes enn for noen år tilbake.
Forleggere har færre representasjonsoppgaver (i salongene), men desto flere oppgaver som har med finansstyring og risikokapital å gjøre.
