Kommentar

EUs kamp mot klokken for å løse flyktningkrisen | Per Anders Madsen

  • Per Anders Madsen
    Per Anders Madsen
    Tidligere kulturredaktør i Aftenposten

red.jpg

I et halvt år har EU prøvd å få på plass fellestiltak som virker. Nå renner timeglasset ut.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I skyggen av striden om Storbritannias EU-fremtid diskuterer EU-toppmøtet i Brussel flyktningkrisen. Men noen løsning er ikke i sikte.

Den ene pilaren i EUs strategi er avtalen med Ankara: Opp til tre milliarder euro til Tyrkia mot at tyrkerne får kontroll over strømmen mot de greske øyene.

Den andre pilaren er avtalen om flytting av asylsøkere mellom EU-land slik at byrdene blir jevnere fordelt, og med en øvre grense for hvor stor kvote hvert enkelt land må ta imot.

Ingen av avtalene virker.

  • Les mer om hvordan flyktningkrisen setter Tyskland under press:
Les også

Skal Tyskland skyte mot flyktninger på grensen?

Fortsatt press

Av de 160.000 asylsøkerne som skal flyttes, er ca 300 blitt omfordelt. Gummibåtene skurer fortsatt jevnt og trutt mot greske strender, nå med en stor andel kvinner og barn om bord for å unngå at de blir ofre for strengere regler om familiegjenforening. De siste dagene har det kommet færre, men i januar kom 67.000 asylsøkere til Hellas, over dobbelt så mange som i samme periode i fjor.

Under radaren for de fleste har den lengre og farligere sentralruten fra Nord-Afrika over Middelhavet våknet til liv igjen. I januar kom fire ganger så mange migranter til Italia som i januar i fjor, ifølge italiensk Røde Kors.

Våren med roligere vær er rett rundt hjørnet. Tallene kan eksplodere.

Stenge ruten gjennom Balkan?

Samtidig er EU mer splittet enn noen gang. De fire Visegrad-landene Ungarn, Tsjekkia, Slovakia og Polen holdt mandag et forberedende toppmøte i Praha. Her ble det ikke snakket om kvoter, men om gjerder.

Anført av Ungarns statsminister Viktor Orban er Visegrad-landene pådrivere for å få stengt ruten gjennom Vest-Balkan slik at asylsøkerne ikke kan dra nordover. Men det er ikke lenger bare Orban og hans Visegrad-kolleger som tenker i slike baner. Stadig færre EU-land tror Hellas klarer å få kontroll over situasjonen.

En sviende rapport fra EU-kommisjonen som er gjengitt i nyhetsmagasinet der Spiegel, konkluderer med at Hellas har neglisjert sin plikt til å kontrollere landets grenser. Greske myndigheter slår hardt tilbake og peker på at det egentlige problemet er sabotasjen av omfordelingsavtalen og langt mindre bistand enn lovet gjennom EUs felles grenseovervåkingsorgan Frontex.

Farlige kjedereaksjoner

Det hjelper lite at krangelen mellom land i nord og sør har pågått lenge før flyktningkrisen ble akutt. Nå handler det om kontroll over egne grenser, også for landene lenger nord. Ideen om å etablere en "forsvarslinje nr 2" — en stengt grense mellom Hellas og Makedonia - blir ikke lenger avskrevet.

I så fall kan Hellas bli en gigantisk flyktningleir, og greske myndigheter advarer mot en humanitær krise. Politisk vil det i praksis bety at Hellas støtes ut av Schengen-samarbeidet om et grensefritt Europa.

Hvilke kjedereaksjoner dette kan sette i gang, er uvisst. President Vladimir Putin kan kaste sitt blikk på et isolert, kriserammet og desillusjonert Hellas og tilby avtaler om økonomisk hjelp for å forsterke splittelsen i Europa. Et Hellas i drift inn i et avhengighetsforhold til Russland er et katastrofescenarium sett fra vesteuropeiske hovedsteder.

Presset mot Tyskland

Dette er en av grunnene til at Tysklands Angela Merkel inntil nå har tviholdt på en felles EU-strategi som bevarer Schengen-samarbeidet og holder grensene åpne. Et havarert Schengen vil undergrave EUs kjerneverdier og sette EUs fremtid i fare.

Men det blir tyngre og tyngre å holde fast ved en plan som ikke gir resultater. Merkel er under formidabelt press fra alle hold, inkludert hennes egne. "Vi har bare noen uker på oss," mener den tyske innenriksminister Thomas de Maizière.

Nye strakstiltak

I EUs østlige medlemsland overgås motviljen mot migranter bare av motstanden mot ethvert EU-diktat om å motta dem. Samtidig innfører stadig flere strakstiltak og ikke bare i øst.

I det EUs regjeringssjefer kom sammen i Brussel torsdag, gjorde østerrikske myndigheter det klart at landet med umiddelbar virkning innfører dagskvoter for asylsøkere, et tiltak som ifølge Reuters ble meget negativt mottatt av EUs migrasjonskommissær Dimitris Avramopoulos. Slovenia planlegger tilsvarende tiltak.

Tidligere i vinter satte Østerrike et tak på 37.500 asylsøkere i år. Hva som skjer når søker nummer 37.501 melder seg ved grensen, er ikke klart. Uansett er det ikke et krisetiltak bare for i år. Tallet skal gradvis reduseres til 25.000 frem mot 2019.

Handler på egen hånd

«Enhver stat må selv bestemme», sa utenriksminister Sebastian Kurz da han annonserte tiltaket. «Lite hjelpsomt», var Merkels kommentar

Men slik er realitetene. Når EU ikke får på plass en felles politikk som virker, fylles vakuumet med nasjonale restriksjoner. Tidligere har Østerrike prøvd å samordne innstrammingstiltak med Tyskland, nå handler østerrikerne tydeligvis på egen hånd.

Som mange andre.

Les også

  1. Mantraet er å hjelpe flyktningene der de er - virkeligheten er ikke så enkel

  2. Vesten er på vikende front | Frank Rossavik

Les mer om

  1. Kultur
  2. Flyktninger
  3. Europa