Kommentar

Telenor har stilt seg sjakkmatt

  • Ola Storeng
    Ola Storeng
    Tidligere økonomiredaktør
afp000793534-3ZFIelfzkq.jpg

Veien til Usbekistan. Telenor sitter fast i klisteret i Vimpelcom så lenge selskapet ikke vil innrømme tap. 

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

– Å selge i dag ville være et ran mot Telenors aksjonærer, sa selskapets styreleder, Svein Aaser, torsdag.

Det er Telenors aksjepost i Vimpelcom han snakker om.

En aksjonær som ikke liker hvordan et selskap drives, har tre valg: Å forsøke å påvirke selskapets ledelse og styre, aller helst gjennom å være representert i styret. Eller å kjøpe opp aksjemajoriteten. Eller «å stemme med føttene». — selg aksjene og plasser pengene i noe annet.

Det er denne siste muligheten som ikke er aktuell, ifølge Aaser.

Problemet er bare at de to andre mulighetene for å få innflytelse over avgjørende beslutninger i Vimpelcom, også synes låst.

Pengene eller æren

Valget står derfor tilsynelatende mellom å bli med på ferden i Vimpelcom eller «å rane Telenors aksjonærer», for å holde oss til Aasers terminologi.

Satt på spissen kan det sies at valget står mellom pengene og æren. Og stilt overfor et slikt dilemma, er Aaser sikker på at aksjonærene – det vil si staten – vil velge pengene.

If you can't beat them, join them

Det er vel kjent at Telenor i en årrekke forsøkte å skaffe seg aksjeflertall og dermed kontroll over Vimpelcom uten å lykkes. I 2009, etter årelang strid med den russiske oligarken Mikhail Fridman, som er en enda større aksjonær enn Telenor, ga nordmennene opp. Det ble tydeliggjort ved at Kyvistar, det ukrainske selskapet Telenor kontrollerte, ble en del av Vimpelcom, som så Telenor og Fridman skulle eie i fellesskap.

Problemet er at Telenor ble en lillebror i forhold til Fridman og hans selskap, Altimo.

– Altimo har hatt og har fullstendig kontroll i selskapet. I de tilfellene hvor de har vært helt uenige i viktige saker, er Telenor alltid blitt utmanøvrert, sier teleanalytiker Espen Torgersen i Carnegie til Finansavisen.

Telenor gjorde allerede for to år siden selv rede for disse kranglene i et brev til Næringsdepartementet.

«Flere av disse uenighetene har dreid seg om investeringer i markeder med betydelig risiko. Gitt at Telenor ikke har kontroll i selskapet er det ikke alltid vårt syn fører frem», skriver Telenor. Det nevnes at Telenors styremedlemmer stemte mot kjøpet av to konkrete selskaper (Wind og URS Wellcome).

Når det gjelder Usbekistan, ba Telenor administrasjonen om en skriftlig erklæring om at Vimpelcom ville handle i samsvar med de krav amerikansk korrupsjonslovgivning stiller.

Det som mangler i brevet fra Telenor, er en vurdering av om en slik erklæring gjorde det sannsynlig at Vimpelcom kunne ekspandere i Usbekistan uten å bli skitten på fingrene.

Er det ingen kjøpere her?

Det er ikke så rart at Telenor til slutt, det vil si for to år siden, begynte å sende ut signaler om at selskapets andel i Vimpelcom var til salgs. Men det dukket ikke opp noen kjøpere med det som ble kalt «realistiske bud». Og Telenor hadde ikke lyst til å selge til spottpris.

Men det som var spottpris i 2012 ville ganske sikkert ha bli regnet som en meget god pris i dag. Kanskje var Telenor kort og godt for urealistisk.

I business er det noe som heter «cut your losses and run». Men Telenor mener at det er riktig å vente på en bedre pris – akkurat som før. Man kan vel si at motivet er sterkere enn noen gang, for Telenor kan ikke komme ut av Vimpelcom uten å synliggjøre i regnskapene at selskapet har tapt stort på å bli sittende.

Aksjekursen er omtrent halvert det siste året. Telenors aksjepost har falt i verdi fra omtrent 40 milliarder kroner til 23 milliarder.

For å bli kvitt en så stor aksjepost som Telenor har – i et selskap som etterforskes for grov korrupsjon – er det rimelig å tenke seg at Telenor måtte sette prisen ytterligere ned. Finansavisen har snakket med analytikere som anslår at Telenor måtte bokføre et tap på ytterligere syv milliarder kroner for å komme seg ut av Vimpelcom.

Sjakkmatt

Slik sett kan man forstå Aaser, selv om det uklart hvorfor han tror at Telenor skal få en bedre pris senere.

Viktigere er det at han anskueliggjør hvordan Telenor har stilt seg sjakkmatt: Ikke kan Telenor bestemme i Vimpelcom og ikke vil selskapet selge.

Derfor må Telenor følge med på ferden, inntil Vimpelcom begynner å tjene så mye penger at Telenor kan komme pent ut av det.

Slik har selskapet tenkt lenge, men sjelden med større overbevisning enn i dag.

Det er slike avveininger som gjør at Telenor bærer et medansvar for at Vimpelcom nå er i Usbekistan. Det er selvsagt ingen overraskelse hvis det blir bevist at Vimpelcoms vei dit gikk via grov korrupsjon.

Les også

  1. Telenor valgte seg farlig selskap

  2. Telenor: – Vi orienterte om avhørene

  3. Nekter å opplyse om Telenor-møter

Les mer om

  1. Kultur