Kommentar

Gro Nylanders vedvarende ammetåke

  • Joacim Lund
    kommentator

I april ble Gro Nylander utnevnt til kommandør av St. Olavs orden for sin innsats for folkehelsen. Hun vil neppe motta tilsvarende dekorasjoner for sin innsats for likestillingen. Junge, Heiko / NTB scanpix

Få har hatt større betydning for amming i Norge enn Gro
Nylander. Og få har en mer nærsynt forståelse av hvor grensen bør gå.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Denne uken er verdens ammeuke. Her hjemme markeres det med at Gro Nylander slår seg på brystene. Med all rett. Ved å spissformulere seg om morsmelkens fortreffelighet i en mannsalder har hun bidratt til å motivere, skremme, informere og ydmyke norske mødre i så stor grad at Norge er helt i verdenstoppen når det gjelder amming. Noen kaller henne guru, andre en ammatollah. Atter andre har slått henne til kommandør av St. Olavs orden. Gro Nylander er omstridt – slik spissformulerte og polariserende samfunnsdebattanter ofte er.

Les også

Gi bryst og slapp av! | Gro Nylander om amming

Breast is best

Amming er bra, og aller best er fullamming i seks måneder. Det mener ikke bare Gro Nylander, men også Verdens Helseorganisasjon, Helsedirektoratet og Nasjonal kompetansetjeneste for amming (der Nylander var sjef før hun ble pensjonist for noen år siden), som sorterer under Oslo universitetssykehus. De fleste er også enige om at brystmelk bør være en del av kostholdet ut barnets første leveår. Dette er godt dokumentert kunnskap Nylander har gjort kjent gjennom informasjonsvideoer, intervjuer, kronikker og egne bøker. Vel og bra, hadde hun holdt seg til det. Men det gjør hun ikke.

Gro Nylander sauser ammedebatten sammen med kvinnekamp fra en annen tidsalder

Gro Nylander sauser ammedebatten sammen med kvinnekamp fra en annen tidsalder og konstruerer et fiendebilde der god spedbarnsernæring og fedrekvoten har fått rollene som uforenlige motpoler.

Les også

Hvor lenge bør mødre fullamme? | Bjørke Monsen, Torsvik og Markestad

Flott, men ikke flott nok

I et intervju i Nyhetsmorgen i P2 mandag sa Nylander dette: «Vi har likestilling, og det er flott. Vi har pappaperm, og det er flott. Men vi er kommet i den situasjonen at mannen har like stor rettighet til permisjon etter fødselen som kvinnen, og det går antakelig ut over ammingen. Du kan flott jobbe og amme, i hvert fall når barnet er blitt åtte måneder uten pumping og den slags, men vi vet at mange slutter når de begynner å jobbe».

Hva er det hun egentlig sier (bortsett fra at hele verdens anbefaling om seks måneder fullamming kanskje ikke er tilstrekkelig likevel)? Er en far som gir mor avlastning og knytter bånd til barnet mot slutten av barnets første leveår en trussel mot barnets velvære? Virkelig?

Er en far som gir mor avlastning og knytter bånd til barnet mot slutten av barnets første leveår en trussel mot barnets velvære? Virkelig?

Gammelmodig kvinnekamp

Gro Nylanders skepsis til far som omsorgsperson er ingen nyhet. Den begynte for snart 50 år siden i den feministiske gruppen gruppen «Blid og beinhard», den gangen både kjønnsforskning og likestilling naturlig nok handlet mer om kampen for kvinners rettigheter enn om like muligheter for begge kjønn. Andre ferske Nylander-sitater bærer preg av at hun fremdeles begrenser kjønnskamp til kvinnekamp: «Det er paradoksalt at en ung mann skal ha hovedomsorgen for et barn. Han kan ingenting om spedbarnsstell eller amming», sa hun i P2 for tre år siden. Som om en ung mor har den kunnskapen. «Hvordan i alle dager ble mannen hovedpersonen etter fødsel?» spurte hun like etter. Som om fedrekvoten reduserer mor og barn til biroller. Og: «Hvordan er det mulig at politikerne har innført tredeling av permisjon og foreldrepenger, mens unge kvinner gir slipp på privilegier det har tatt generasjoner å kjempe frem?» Som om det er et privilegium for en nybakt mor at mesteparten av eller hele foreldrepermisjonen forbeholdes henne.

Les også

Fedre kutter pappaperm etter at Regjeringen kuttet fedrekvoten

En gave til mødre og barn

En rykende fersk studie fra Institutt for samfunnsforskning viser at økt fedrekvote har ført til at norske fedre tar mer permisjon med barna sine. Da den første, lille fedrekvoten ble innført i 1993, tok bare 2 prosent av norske fedre ut permisjon for å være hjemme med barna. I dag gjør mer enn 90 prosent det. Men fortsatt tar én av tre norske fedre ikke ut full fedrekvote. Fedrekvoten ble redusert fra 14 til 10 uker i 2014, og fedrenes gjennomsnittlige andel er nå nede i 47 dager, altså drøye ni uker. Det betyr at norske mødre i snitt tar ut mer enn ni måneder permisjon, og at mors andel øker. Følger vi Gro Nylanders resonnement, er det en positiv utvikling. Men studien viser noe annet:

Fedrekvote gir likestilling

Fedre som tar lengre permisjon bidrar mer i familie og hushold enn fedre som tar kortere permisjon. Jevnere deling av permisjon gir jevnere deling av yrkesarbeid og inntekt på sikt. Altså: Hvis vi ønsker likestilling, har en lang, sammenhengende pappapermisjon størst effekt.

I virkeligheten kan pappaperm og delvis amming selvsagt kombineres. Likevel ber Gro Nylander oss velge mellom 1) Sterkere bånd mellom barnet og begge foreldrene, jevnere arbeidsdeling hjemme, likere muligheter i arbeidslivet og større økonomisk jevnbyrdighet, og 2) at barnet ammes i stort omfang også ut over anbefalingene fra Verdens Helseorganisasjon, Helsedirektoratet og den nasjonale kompetansetjenesten Nylander selv ledet før hun ble pensjonist.

Valget burde være enkelt. Med mindre man har mistet gangsynet i ammetåken, da.

Les mer om

  1. Foreldrepermisjon
  2. Amming
  3. Pappaperm
  4. Foreldre
  5. Nav
  6. Folkehelse

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Del permisjonen til barnets beste! | Gro Nylander, fødselslege dr. med.

  2. DEBATT

    Forskning avliver mytene om virkningene av en større pappakvote

  3. DEBATT

    Pågår det en stille fødestreik fordi kvinnene føler at innsatsen ikke blir verdsatt?

  4. DEBATT

    Mor må ha mulighet til åtte måneders permisjon etter fødselen | Gry Hay

  5. DEBATT

    Forskning slår fast: Amming er viktig.

  6. KRONIKK

    Lengre fedrekvote økte ikke likestillingen i arbeidslivet