Kommentar

Farlig putinisering av Europa | Frank Rossavik

  • Frank Rossavik
    Frank Rossavik
    Kommentator

Foto: Inge Grødum

Hvis målet er makt i vest, har Vladimir Putin langt større suksess enn Sovjetunionens ledere i sin tid hadde.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Ingen kan bebreide Russland for å knytte kontakter med europeiske partier som støtter landets agenda. Det gjorde Sovjetunionen også, og det har USA gjort i alle år.

Denne uken ble det kjent at det østerrikske Frihetspartiet (FPÖ), hvis kandidat Norbert Hofer nesten vant presidentvalget nylig, har inngått en formell samarbeidsavtale med Vladimir Putins parti Forente Russland (FR).

Sannsynligvis er dette den første avtalen i sitt slag mellom et vesteuropeisk ytre høyre-parti og Putins parti, men ungdomsorganisasjonene til Alternativ for Tyskland (AfD) og Nasjonal Front (FN) i Frankrike har tilsvarende samarbeid med FRs ungdomsorganisasjon.

I de fleste europeiske land knytter slike partier seg helt eller delvis opp mot Putins autoritære, høyrenasjonalistiske regime i Russland. Den umiddelbare årsaken er enkel: de nevnte partiene er også autoritære og høyrenasjonalistiske.

Les også

Marine Le Pen kan vinne presidentvalget – og ta knekken på euroen

Kamp om vestlig opinion

FN-lederen Marine Le Pen, som i vår kan bli fransk president, har mye godt å si om Putin. Hun har til og med utropt ham til beskytter av «den europeiske sivilisasjonens kulturarv.» Her handler det om det nasjonale, kristne og etnisk rene.

I tillegg er Russland og de europeiske høyrepartiene mot EU og USA. Disse berøringspunktene bringer også sterke partier på ytre venstre fløy i Europa inn i alliansen mot den liberale (eller vestlige) verdensordenen, selv om graden av EU-motstand her varierer: Podemos i Spania, Syriza i Hellas og Venstrepartiet (Die Linke) i Tyskland.

For Russland er fløykameratene nyttige i kampen om opinionen i vestlige land. I Tyskland er situasjonen akutt. Meningsmålinger viser at et flertall av tyskerne er mot EUs sanksjoner mot Russland. Blant tilhengerne av AfD og Venstrepartiet, stoler tre av ti mer på Putin enn på Merkel. Også sosialdemokratiske SPD og det bayerske høyrepartiet CSU forfekter mer eller mindre russiskvennlige holdninger.

Les også

Støttet Marine Le Pen i Klassekampen – fikk sparken som spaltist

Stemmer prorussisk

I Europaparlamentet stemmer mange av fløypartiene rutinemessig for Russlands interesser, for eksempel mot forlengelse av EUs sanksjoner etter okkupasjonen av Krim og intervensjonen i øst-Ukraina. De stemmer også mot samarbeidsavtaler mellom EU og østeuropeiske land.

Det bør skytes inn at bildet ikke er entydig: Hverken alle partier til venstre for sosialdemokratiet eller alle på ytre høyre fløy er Putin-vennlige. Sannfinnene og Dansk Folkeparti er interessante unntak. Noen er utydelige. For eksempel stemmer Geert Wilders’ nederlandske Frihetsparti ofte prorussisk i Europaparlamentet, mens partilederen selv ikke er kjent som Putin-venn.

Ingen av de norske fløypartiene er for øvrig Putin-vennlige i offisiell politikk, men strømningen finnes både i SV, Rødt og Fremskrittspartiet. Tidligere Frp-leder Carl I. Hagen er blant de åpne putinistene.

Les også

De nye høyrepartiene i Europa støtter Putin og hater globaliseringen

Misunnelige kommunister

Vladimir Putin må storkose seg på kontoret i Kreml. Ifølge amerikansk etterretning bidro datahackerne hans jo på toppen av alt til at han får en sannsynlig venn i Det hvite hus, Donald Trump.

Gjenlevende veteraner fra Sovjetunionens kommunistparti må se på i misunnelse og beundring.

Under den forrige kalde krigen var en venn av Sovjetunionen i Det hvite hus utenkelig.

Sovjetunionen hadde makt i Øst-Europa, men den hvilte på tanks og bajonetter. Nå vinner russiskvennlige kandidater valg i land som Tsjekkia, Bulgaria, Ungarn og Moldova. Av historiske grunner har Polen et annet forhold til Russland, men ideologisk står også de nye makthaverne i Warszawa Putin nær.

Les også

Den liberale verdens siste skanse? | Ingrid Brekke

Selvforskyldt krise i vest

Sovjetunionen hadde innflytelse i enkelte kommunist- og sosialistpartier i vest, men den var liten og skjult. Norges Kommunistiske Parti fikk penger fra Moskva, men nektet alltid for det og var dessuten et mikroparti unntatt i de første årene etter Annen verdenskrig. Kontrasten er slående til dagens situasjon. FN-leder Marine Le Pen legger for eksempel ikke skjul på hverken beundringen for Putin eller at hennes parti har fått pengestøtte derfra.

Man kan måpe og moralisere, men det hjelper ingenting. Den liberale verdensordenen står i en dyp krise som delvis er selvforskyldt. Stikkord er feilslåtte kriger i den tredje verden og store terroraksjoner delvis som konsekvens av dem, en globalisering av økonomien og arbeidslivet som ikke bare skaper vinnere, en innvandringspolitikk som ikke har tatt nok hensyn til vanlige folks uro og mer til.

Den vestlige verden herjes av alle former for uro. Tydeligvis står Russland for mange her som en nasjonal, kristen, hvit og stabil hildring, selv om landet i realiteten er i dyp økonomisk og sosial krise. Vladimir Putin har tilsynelatende full snøring på det han driver med, i motsetning til lederne i vest.

Les også

Spent på hva vi har i vente fra høyrenasjonalistiske populister? Da bør du følge nøye med på utviklingen i Polen. | Bård Larsen

Mer fleksibel ideologi

Folk i Europa og USA begynner åpenbart å lure på om det egentlig er så viktig å bevare demokratiet, de uavhengige mediene og domstolene samt menneskerettighetene.

Den autoritære høyrenasjonalismen er da også en mer salgbar og fleksibel ideologi enn den totalitære kommunismen, blant annet fordi den kan kombineres med valg og en viss grad av åpen debatt. For eksempel kan en høyrenasjonalistisk og stadig mer autoritær stat som Ungarn fortsatt kalles et «styrt demokrati». Opposisjonelle partier og åpen debatt tåles så lenge virksomheten ikke truer makthaverne.

Man kan ikke bebreide tigeren for å ha striper. Like lite kan Vladimir Putin bebreides for å utnytte og påskynde krisen i vest. Denne krisen er vestens eget ansvar, og den går ikke over av seg selv.

Les andre kommentarer av Frank Rossavik:

  1. Les også

    Sinnaborgere og det selvinnlysende fornuftige | Frank Rossavik

  2. Les også

    Obama vet nok hva han gjør, men kan ha bommet likevel | Frank Rossavik

  3. Les også

    Et sjokk, men ingen overraskelse | Frank Rossavik

Les mer om

  1. Russland
  2. Europaparlamentet
  3. Vladimir Putin
  4. Demokrati
  5. Tyskland
  6. Høyrepopulisme
  7. Europa

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Protestene i Hviterussland - hva betyr de?

  2. KRONIKK

    Høyresiden i Europa er i sterk fremvekst. Men for liberalt innstilte borgerlige er ikke det særlig gjevt.

  3. VERDEN

    Måling viser hvem som støtter Trump i Europa

  4. KOMMENTAR

    Høyrepopulistene er Putins nyttige idioter i Europa

  5. KOMMENTAR

    «Hvis en baktanke med forgiftningen i Salisbury var å splitte Vesten ytterligere, lyktes Vladimir Putin ikke.»

  6. KOMMENTAR

    Vesten skulle spre frihet til diktaturer i øst. I stedet skjer det motsatte.