Kommentar

Visst kan hun tape | Frank Rossavik

  • Frank Rossavik
    Frank Rossavik
    Kommentator

Foto: Inge Grødum

Forstår Hillary Clinton hva som har skjedd i USA siden ektemannen Bill var president?

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Avsløringen av e-poster som synes å vise at ledelsen i Det demokratiske partiet har prøvd å rigge nominasjonskampen i Hillary Clintons favør, kan bli en katastrofe for henne. Alt i juni viste en måling at 40 prosent av Bernie Sanders’ supportere ikke vil stemme på Clinton i presidentvalget. 22 prosent sa de ville stemme på Trump, som lenge har appellert nettopp til Sanders’ sympatisører.

Denne saken vil ikke hjelpe, og den setter et nytt spørsmålstegn bak Clintons kandidatur.

Et annet er hennes valg av Tim Kaine (58), en erfaren og godt likt, men tradisjonell og nokså konservativ hvit mann, til visepresidentkandidat.

Clinton motsto fristelsen til å komme venstrefløyen i møte. Hun lot også være å styrke sine sjanser til å mobilisere minoritetsvelgere med en latinamerikansk eller afroamerikansk visepresidentkandidat.

Les også

Dette måtte Hillary Clinton betale for Sanders-støtten

Vil ikke ta sjanser

Hun kunne ha dekket begge behovene ved å peke på den høyt ansette New Jersey-senatoren Cory Booker. Som 47-åring er han dessuten nærmest en ungdom sammenlignet med henne.

Clinton har naturligvis tenkt seg godt om og kommet til at hun ikke trenger å krydre sitt bud, at hun uansett vil slå Trump om hun bare unngår tabber.

Et annet resonnement kan også ha spilt inn: Clinton vet at hun er upopulær, og at hun derfor ikke bør velge en visepresident som også kan støte velgere fra seg. En farget og/eller venstreorientert ville kunne vekke anstøt.

Les også

- Hillary Clinton burde hatt reklame for Goldman Sachs på drakten

Langt liv i boble

Men det er noe med å forstå sin tid. Jeg er ikke sikker på om Hillary Clinton gjør det.

Hun har levd i en boble det meste av sitt voksne liv, som guvernørfrue, presidentfrue, utenriksminister og senator fra New York.

Newyorkere er ikke vanlige amerikanere, så den direkte velgerkontakten har hun stort sett hatt i sine to presidentkampanjer.

I 2008 tapte hun mot Barack Obama, som forsto tidsånden bedre.

I 2016 tapte hun nesten mot gamle og marginale Bernie Sanders, som ikke engang tilhørte det demokratiske partiet og som også forsto tidsånden bedre.

Les også

Hvis Trump ligner på noen, er det «Tricky Dick» | Frank Rossavik

Blir ikke trodd

Sanders skjønner det samme som Trump: At økningen i sosiale forskjeller virkelig begynner å prege USA. Forbitrelsen i den lavere middelklassen over stagnerende reallønner og arbeidsplasser som forsvinner til lavkostland. Irritasjonen over at USA stadig deltar i kriger som bringer amerikanere hjem i kister og heller ikke løser noen problemer.

Hillary Clinton sier hun forstår, men mange tror henne ikke. Dette er jo en dame som fikk utbetalt 675.000 dollar [cirka 5,6 millioner kroner] fra Goldman Sachs for tre foredrag, og som, da hun ble spurt om hvorfor, svarte: «Vel, jeg vet ikke. Det var det de tilbød.»

Clinton blir sett på som del av problemet: Hun har vært pådriver for frihandelen mange amerikanere mener undergraver deres jobber og lønninger. Hun har alltid vært en tilhenger av at USA skal engasjere seg aktivt i verdens konflikter.

Les også

Hillary Clinton blir USAs neste president – i hvert fall hvis Hollywood får bestemme

Kan koste seieren

Det er ikke for ingenting at Sanders nølte i det lengste med å erkjenne nederlaget i nominasjonskampen og støtte Clintons kandidatur. Heller ikke senator Elizabeth Warren, som også står langt til venstre i Det demokratiske partiet, falt ned på Clintons side før hun følte seg tvunget.

Hva jeg beskriver her, er synsmåter som langt fra treffer alle amerikanere, men de treffer segmenter som kan koste Hillary Clinton seieren «alle» regner med.

Hun prøver å løse problemet ved å komme venstrefløyen i møte politisk, for eksempel ved å slutte seg til Sanders’ forslag om en minstelønn 15 dollar, rundt det doble av dagens.

Les også

Se til Norway. Der ligger ett av svarene på hvorfor Sanders og Trump har lykkes i årets amerikanske valgkamp.

Radikalisert parti

Det demokratiske partiet er blitt radikalisert siden Bill Clinton satt i Det hvite hus (1993–2001). Årsakene er flere, men en av dem er finanskrisen som gikk så hardt utover middelklassen. Kamp mot forskjeller er blitt god latin. Suksess for en selverklært sosialist som Bernie Sanders ville ha vært utenkelig i Bill Clintons tid.

I mellomtiden har demokratene også mistet de siste restene av sitt grep om de konservative sørstatene. Partiet har ingen tungvektere derfra lenger. Dermed er en bremse mot venstreglidning borte.

Hvis Donald Trump vinner presidentvalget fordi han bedre forstår hva som har skjedd i USA siden Bill Clinton, vil det bli fryktelig pinlig for sistnevntes kone.

Usikkerheten om hvor stor trussel Trump egentlig er, vil prege demokratene, som nå er samlet til landsmøte i Philadelphia. Inntrykket e-postskandalen har etterlatt, må forsamlingen også takle. Det som skulle vært en fest, kan bli nesten like mislykket som republikanernes landsmøte i Cleveland.

Les flere kommentarer av Frank Rossavik:

Les også

  1. Kaoset kan styrke Trump | Frank Rossavik

  2. Klam politisk sommer i USA | Frank Rossavik

  3. Forgjengelighetens politiske kraft | Frank Rossavik

Les mer om

  1. Middelklassen
  2. Bernie Sanders
  3. Hillary Clinton
  4. USA-valg 2016
  5. Donald Trump