For nøyaktig ett år siden ble Tøyen lovet et historisk områdeløft gjennom den tverrpolitiske Tøyenavtalen. Ved hjelp av betydelige økonomiske midler og noen tøffe, politiske omprioriteringer, skulle Oslos mest belastede bydel endelig få mulighet til å blomstre.
På ettårsdagen for avtaleinngåelsen er arbeidet godt i gang, men det har ikke skjedd uten hindringer underveis.
Kraftige kutt i bydelsbudsjettet, samt fare for nedleggelse av den lokale bibliotekfilialen, er bare noe av det som lokalbeboeren og den lokale folkebevegelsen Tøyenkampanjen har fått bryne seg på det siste året.
Steile fronter
Den største utfordringen er likevel denne: I midten av mai ble klart at regjeringen planlegger å legge Politiets utlendingsenhet til Tøyen til høsten.
Hvorvidt bydelen er egnet som første stoppested for nyankomne asylsøkere har siden blitt debattert heftig i både sosiale og tradisjonelle medier, med steile fronter.
Tøyenkampanjen hevder at vedtaket er en byrde for bydelen fordi det vil øke summen av de sosiale omsorgstiltakene. Politikerne mener at de 380 politiansatte som nå får Tøyen som arbeidsplass, vil tilføre noe positivt.
Kontorer tilfører lite
Så langt har debatten rundt Tøyenløftet handlet om størrelsen på de økonomiske tilskuddene og omfordelingen av offentlige omsorgstiltak.
Men den siste vendingen i debatten minner om en annen viktig faktor i byutvikling, nemlig hva man faktisk fyller bygningene med.
Erfaringsmessig betyr kontorbygg som hovedsakelig har aktivitet mellom 08.00 og 16.00 gjør lite, eller ingenting, for nærmiljøet i en bydel.
Dette er årsaken til at man for eksempel i planleggingen av Bjørvika var opptatt av at den nye bydelen ikke skulle få en overvekt av næringsbygg, men også ha rikelig med boliger og sosiale møteplasser, som utesteder, spisesteder og parker.
Folkeliv skaper trygghet
Der offentlige institusjoner og andre klassiske kontorlokaler gir få positive ringvirkninger utover egen verdiskapning, kan kulturliv, uteliv og annen innovativ gründervirksomhet ha stor, positiv påvirkning på byutviklingen.
Det er flere bydeler og områder i Oslo ypperlige eksempler på.
Tradisjonelt var Grünerløkka å regne som et fattig arbeiderstrøk, men med de siste tjue årenes fremvekst av puber, barer, konsertscener, restauranter, og unike design— og interiørbutikker, har området fått et enormt løft både sosialt og økonomisk.
For ti år siden var ikke Youngstorget et sentrumsområde man burde oppholde seg i på nattetid. I dag har et knippe barer, konsertsteder, festivaler og kulturvirksomheter, med det yrende folkelivet som følger med, sørget for at området ikke bare er blitt et mekka, for musikk, mat og drikke. Det er også blitt et mye tryggere område.
Bør tenke langsiktig
Begge disse eksemplene viser hvor viktig det er å ha en strategi for hva man fyller både privateide og kommunalt eide næringsbygg med.
Flere spennende aktører, som restaurantentreprenører, kulturinstitusjoner og utelivsgründere har begynt å snuse på Tøyen.
Men skal de få muligheten til å være med å løfte bydelen, er de nødt til å få en varmere mottagelse. Istedenfor å gi tak over hodet til første og beste tilbud fra en offentlig etat, bør byggeierne se den langsiktige verdien og synergieffekten av å gi plass til noen som kan bidra med noe mer enn bare å fylle opp kvadratmeterne.
Må finne sin nisje
I tillegg til at stat, kommune og private eiere må jobbe tettere på dette området, må også bydelen finne sin egen nisje – bygge sin egen merkevare.
En mulighet kan være å bli et knutepunkt for hovedstadens teknologigründere.
Norge ligger foreløpig langt etter i det globale, digitale kappløpet, og kunne sårt trengt et møtested for teknologihoder. Da passer det jo bra at Oslo kommune nylig inngikk et teknologisamarbeid med Austin, i Texas og Hackney, i London.
For øvrig to områder som er blitt løftet ut av fattigdom ved hjelp av gründervirksomhet i krysningspunktet mellom kultur og teknologi.
I den anledning kan Oslos nærings— og kulturbyråd Hallstein Bjercke, som har signert avtalen, invitere dem til Tøyen.
Deretter kan han for eksempel oppfordre Oslo Teknopol og Innovasjon Norge til å følge etter.
Og som et plaster på såret til de femtitall kulturbedriftene som mister lokalene sine når kulturbygget på Youngstorget blir Thon Hotels, kan han jo by på attraktive lokaler på Tøyen.
Slike tankerekker kan det fort bli spennende byutvikling av.