Kommentar

Vi liker usnobbete ledere. Men må de absolutt «by på seg selv»?

  • Jan Arild Snoen
    Jan Arild Snoen
    Journalist og kommentator i Minerva

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) er blitt en slags underholdningsstjerne, med opptredener i «Maskorama» og en episode av NRKs nye serie «Sløsesjokket», skriver Jan Arild Snoen. Her er Vedum avbildet utenfor gården sin i Stange kommune. Foto: Heiko Junge/NTB

Det er langt fra sikkert at det virker.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har lenge seilt i politisk medvind. I det siste er han også blitt en slags underholdningsstjerne, med opptredener i Maskorama og en episode av NRKs nye serie Sløsesjokket. Finnes det en sammenheng her?

Egalitære verdier står sterkt i Norge. Vi liker usnobbete ledere, i den grad at «folkelighet» fremheves som en av Kongens viktigste egenskaper. Da er veien kort til et krav om at politikere må «by på seg selv». Ellers kommer mistanken om at de «tar seg selv høytidelig», og neste stasjon er at «de tror de er noe», altså janteloven. Dersom du i tillegg er født med sølvskje i munnen, ligger du tynt an.

Politikere som «byr på seg selv» blir ofte kleint, som da hele regjeringen skulle danse på Slottsplassen. Men nettopp det er poenget. Det skal være kleint.

NRK Super fikk regjeringen, med statsminister Erna Solberg (H) i spissen, til å danse på Slottsplassen. Foto: NRK

Politikken blir mer personfokusert

Tabloidene, Se og Hør og ikke minst TV har vært de fremste redskapene for å fremstå «folkelig», og invitasjonene for å lokke politikere utpå er kommet tett. De siste årene har sosiale medier dannet en ny arena der politikere kan iscenesette seg selv mer på egne premisser.

TV-kanalene, inkludert statskanalen, er i underholdningsbransjen, og de inviterer politikere til slikt fordi de er kjendiser. Det er med på å gjøre politikken mer personfokusert. Gjør det noe, da? Ja, dersom mange velgere strømmer til en politisk leder fordi hen er «folkelig», og dette stiller politiske verdier og politisk retning i skyggen.

Falsk «folkelighet» avsløres lett, og mistanke om falskhet kan være et problem i seg selv. Alle vet, etter en reportasje i Dagbladet for noen år siden, at Erna Solberg har det rotete på kjøkkenet. Men da en Jägermeister-flaske dukket opp i et bilde fra kjøkkenet til Jonas Gahr Støre i høst, lurte mange på om det var juks – plassert der for å fikse på vestkant- og rikmannsimaget hans.

Charter-Svein som statsminister?

Noen er naturlig utadvendte, andre innadvendte. Noen jobber med saken, andre vil nødig ut av komfortsonen. Mange vil ha «folkelige» politikere, men det er heldigvis ikke bare det de vil ha. Ellers ville Charter-Svein for lengst vært statsminister.

Det er langt fra sikkert at det virker eller er nødvendig å «by på seg selv». Vår utenriksminister, Ine Marie Eriksen Søreide (H), er ikke av dem som gir etter for dette kravet, men hun har nå vært statsråd i åtte år og er nylig nominert øverst på Oslo Høyres liste likevel.

Med et par unntak fra AUF-tiden så vi ikke mye tull og fjas fra Jens Stoltenberg. Han var, som Gro Harlem Brundtland, trygg i sitt eget skinn, mens Thorbjørn Jagland lot seg lokke til å la seg avbilde med hendene på puppene til Synnøve Svabø. Jagland ble hverken en bedre eller en mer populær politiker av det.

Ablegøyer og kjendisselfier

En som virkelig aktivt byr på seg selv, er landets kulturminister. Så dersom det var det som var avgjørende, hadde vel Abid Raja vært Venstre-leder for lengst? Er det nå så sikkert, slik hans tilhengere mener, at hans ablegøyer og kjendisselfier ville brakt partiet til nye høyder?

Kulturminister Abid Raja (V) og skuespiller Tom Cruise. Foto: Kulturdepartementet/NTB

Olaug Bollestad tar hverken seg selv eller mannen sin så høytidelig på Instagram, men ville en partileder Bollestad vært det som reddet Kristelig Folkeparti over sperregrensen?

Jeg skjønner at vi gjerne vil bli kjent med mennesket bak posisjonen. Det er vel derfor vi absolutt skal omtale dem med fornavn, som om de var våre venner. Men må vi høre dem synge, se dem debattere om pinnekjøtt eller ribbe er best og se dem danse?

Da det ble kjent at Vedum, og ingen andre politikere, skulle være med i Sløsesjokket, så mange i sosiale medier og i andre fora på dette som en urettferdig favorisering av ham og hans parti. Men så kunne NRK opplyse om at flere andre partier var forespurt om både Maskorama og Sløsesjokket, men bare Vedum stilte. Det tyder på at Senterpartiets leder har en annen prioritering enn andre.

Tiden vil vise om Vedums latter – smittende, hysterisk, skingrende, alt etter som – og repeterende snakk om «folk flest» i lengden vil være nok.

Selv har jeg mest tillit til ledere som ikke er så opptatt av å være «likandes». De står bedre imot når motvinden kommer.

Medierevisjonen er en fast spalte for mediekritikk. Spaltister er Kjersti Thorbjørnsrud, Jan Arild Snoen og Anki Gerhardsen.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

  1. Les også

    Komiker Markus Gaupås Johansen: Satire er i ferd med å bli et maktspråk

  2. Les også

    Portrett av Olaug Bollestad: Regjeringens Instagram-komet brenner for enkelt språk og folkelig stil

  3. Les også

    Torbjørn Røe Isaksen: – Det er ikke GØY å være statsråd

  4. Les også

    Kjetil B. Alstadheim: Hvis korona rammer Støre og Jensen, hvorfor er Vedum immun?

Les mer om

  1. Politikk
  2. Mediekritikk
  3. Maskorama
  4. Trygve Slagsvold Vedum

Flere artikler

  1. POLITIKK
    Publisert:

    Ny krisemåling for Arbeiderpartiet: Laveste oppslutning på tre år

  2. LEDER
    Publisert:

    Lærdommer fra 2020: Året har vist hvor viktig EU er for Norge

  3. NORGE
    Publisert:

    Våre beste bilder fra året da alt ble snudd på hodet

  4. KOMMENTAR
    Publisert:

    Alt blir kjempebra

  5. KOMMENTAR
    Publisert:

    Heretter blir det mindre gøy å være finansminister

  6. KOMMENTAR
    Publisert:

    Oppslutningen er «skikkelig ræva dårlig», sier Siv Jensen. Er Frps storhetstid over?