Kommentar

Norsk skole trenger flere tester av de yngste barna | Helene Skjeggestad

Tidlig innsats. Det viktigste er at læreren vet hvem som sliter - og hvordan de kan hjelpe dem.

  • Helene Skjeggestad
    Korrespondent i Russland

– Hvordan har du gått nesten ti år i norsk skole uten å lære å lese? Det er nesten et overgrep!

– Da jeg var liten, kastet jeg heller en stol på læreren istedenfor å lære.

– Og det gjorde du i ti år?

– Jeg gjorde det i elleve år.

– Hindrer det deg i å gjøre noe du har lyst til?

– Det har det alltid gjort, men det driter jeg i.

– «Halve Norge» har dysleksi, som du har. De klarer seg utmerket.

– Jeg vil bare ikke at noen skal si ...

– Du sier at du ikke klarer deg utmerket. Det kan vi hjelpe deg med. Litt på vei.

Scenen er hentet fra dokumentarfilmen Pøbler fra 2015. Filmen er et innblikk i unges frafall fra utdanning og jobb. Det finnes naturligvis flere grunner til at Jan Olav, fra scenen ovenfor, har falt ut av skolen. Likevel er det helt utrolig at en norsk elev har gått elleve år på skolen uten å lære å lese. Det skal ikke være mulig.

Eksempelet fra Pøbler er heldigvis ikke hverdagen, men det understreker et poeng som det nå er nær samstemthet om i norsk skolepolitikk: Utfordringer og problemer på og med skolen blir oppdaget for sent og ofte tar det for lang tid å få gjort noe med utfordringen. Det nye mantraet er tidlig innsats.

Frafall

Frafall i videregående skole er et av Norges største samfunnsproblemer. Omtrent 30 prosent har ikke fullført eller bestått videregående skole etter fem år.

  • Norske politikere har brukt 3,3 milliarder på å hindre frafall i skolen. Det hjelper ikke.

Det er ingen automatikk i at det er de samme elevene som sliter de første årene på skolen som faller fra på videregående. Men et av de viktigste kriteriene for om en ungdom fullfører eller ikke, er kunnskapen fra grunnskolen. Henger man etter fra starten av, er det vanskelig å hente seg inn igjen.

Spesialundervisning

Dysleksi er et godt eksempel. Ifølge Dysleksi Norge kan dysleksi oppdages allerede i 2. klasse. De fleste tester gjennomføres først i 5.- 6. klasse.

Det får store konsekvenser. En mye sitert studie av lesevansker (Foorman m.fl. 1997) peker på at presise tiltak for lesevansker har 80 prosent effekt i 1. og 2. trinn. I 5. trinn er effekten av presise tiltak kun 10–15 prosent.

Tiltak sent i skoleløpet gjelder ikke bare for dysleksi. I 2016 mottok 2391 elever spesialundervisning på 1. trinn, mens 6701 gjorde det i 10. klasse. Kurven burde vært omvendt, hjelpen kommer altfor sent i utdanningsløpet.

Politisk kamp

Den politiske kampen om å eie begrepet «tidlig innsats» er i full gang og vil intensiveres frem mot valgkampen.

Høyre har varslet en stortingsmelding som skal si mer om hva de legger i begrepet. Partiet kommer til å innføre en plikt til tidlig innsats 1.–4. trinn. Kommunene skal forpliktes til å øke innsatsen for elevene som blir hengende etter.

Dette skal konkurrere med Arbeiderpartiets lese-, skrive- og regnegaranti.

En lettforståelig garanti er nok lettere å selge enn en litt uklar plikt, selv om forslagene peker i samme retning av en styrking av rettigheter for elevene.

Lærernorm

Jokeren i den politiske dragkampen om tidlig innsats kan fort bli lærerne.

Partiene er enige om at tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere er en forutsetning for å gjennomføre tidlig innsats. Spørsmålet er hva «tilstrekkelig» betyr, og om et eventuelt antall skal detaljstyres fra sentralt hold.

Støttepartier i hver blokk, SV og KrF, ønsker en nasjonal norm for lærertetthet. KrF vil at det skal være en gjennomsnittlig gruppestørrelse pr. lærer, og SV vil at det innføres en minsteressursnorm for lærertetthet på skolenivå.

KrF vant for eksempel frem i årets budsjettavtale da Regjeringens 150 millioner kroner til tidlig innsats, ble til 460 millioner kroner øremerket til flere lærere.

I den andre politiske blokken står SV fast på kravet om en lærernorm på skolenivå, mens Arbeiderpartiet har varslet en lærernorm på kommunenivå.

Spørsmålet er om KrF og SV klarer å kuppe begrepet tidlig innsats slik at debatten kun vil handle om antall lærere. Det vil være en for enkel løsning på et sammensatt problem.

Krevende forespørsel

Det finnes kartleggingsprøver av lese- og skrivevansker for de yngste barna i dag, men det er for stor variasjon i hvordan de blir fulgt opp. Det er bedre med en ekstra oppfølgingstest av for eksempel dysleksi, enn at resultatet renner ut i ingenting.

Dessverre er det et skolepolitisk klima der det er krevende å be om flere tester – særlig for de yngste. En ting er ønsket om å la barn være barn lengst mulig. Tester blir også automatisk satt i sammenheng med et overdrevent fokus på målstyring og rangering.

Men samtidig som det snakkes om for mye testing, er det altså elever som går grunnskolen uten at noen har kartlagt at de ikke kan lese og skrive. Disse testene er helt nødvendige, og hvis det fører til et for stort samlet kartleggingstrykk, må Skole-Norge diskutere hva det skal testes mindre av.

Ingen enkel løsning

Det må være tilstrekkelig med hender for å gjennomføre flere tester, men vel så viktig er det lærerne har nok ressurser og kompetanse til å følge opp observasjonene. En lærer må gjøres i stand til å ta avgjørelsen om resultatene stammer fra naturlig variasjon i en elevgruppe, eller om eleven skal henvises videre til Pedagogisk-psykologisk tjeneste.

Det finnes ingen «quick fix» for å løse utfordringen med tidlig innsats. Debatten fortjener bedre enn at den med det letteste og mest salgbare budskapet vinner eierskapet til begrepet.

For resultatene og barnas del må vinneren klare å ha mer enn både en og to tanker i hodet samtidig.

helene@aftenposten.no

Snapchat: Skjeggesnap

Flere kommentarer av Helene Skjeggestad:

  1. Les også

    Det mest skremmende funnet i PISA-rapporten handler ikke om matematikk, lesing eller naturfag | Helene Skjeggestad

  2. Les også

    Norge svikter elevene i Finnmark | Helene Skjeggestad

  3. Les også

    Ungdomstiden er ikke en sykdom | Helene Skjeggestad

  4. Les også

    Joe & The Juice fanger ikke min tidsånd | Helene Skjeggestad

Les mer om

  1. Skole og utdanning
  2. Barn og unge
  3. Skolepolitikk

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Forestillingen om den «psykt flinke generasjonen» må begraves

  2. KOMMENTAR

    «Man trenger ikke å vite alt mellom himmel og jord for å kjøre lastebil»

  3. KOMMENTAR

    Far er like viktig som mor. Tillat eggdonasjon. | Helene Skjeggestad

  4. KOMMENTAR

    Gi barna en tegneserie før skoletrøttheten tar dem | Helene Skjeggestad

  5. KOMMENTAR

    «De elevene som trenger mest hjelp, får det dårligste tilbudet. Sånn kan ikke Skole-Norge fortsette.»

  6. KOMMENTAR

    Dette er det mest skremmende funnet i PISA-undersøkelsen