Kommentar

Den hvite flukten fra Tøyen

  • Cecilie Asker
    Avdelingsleder

Det kan være lett å tro at det er etnisitet som skremmer norske småbarnsforeldre fra Tøyen. Men svaret på hva som forårsaker den systematiske utflyttingen, får man heller ved å se på hva som skjuler seg bak disse tallene, mener Cecilie Asker. Espen Hofoss

Stabile barnefamilier er nøkkelen til en tryggere tilværelse i Oslo indre øst. Det hjelper lite når norske småbarnsfamilier ser seg nødt til å flytte så snart barna kommer i skolealder.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Om et par måneder skal jeg levere datteren min i barnehage for aller første gang. Hvor vet jeg ennå ikke, men alle barnehagene jeg har søkt, ligger på Tøyen.

Øverst på ønskelisten står Langleiken.

Den er svært populær, og det er like mye rift om plassene i dag som for 35 år siden, da jeg gikk der selv.

Med kort vei til både lekeparker, grøntområder, svømmehall og flust av kulturelle tilbud har bydelen mye å by hovedstadens yngste borgere.

Likevel har jeg følelsen av at min datters oppvekst på Tøyen allerede er på lånt tid.

Selv om det er viktig for meg at hun skal få en oppvekst som gjenspeiler den flerkulturelle byen hun faktisk bor i, er det like viktig at dette skjer i trygge omgivelser.

Med synlig kriminalitet, utbredt rusmisbruk og stadige gjengoppgjør kan ikke Tøyen i dag innfri på det punktet.

For barn, som i oppvekstårene i stor grad formes av sitt nærmiljø og sine omgangsvenner, utgjør dette en reell risiko.

cecilie Asker, kommentator i Aftenposten Mariell Amélie Lind Hansen

Det var grunnen til at mine foreldre flyttet herfra da jeg kom i skolealder, og det er grunnen til at jeg føler meg presset til å ta det samme valget når min datter kommer i skolealder.

Tilbake sitter jeg med den deprimerende følelsen av at 35 år er gått, men ingenting har skjedd.

Systematisk utflytting

Frustrasjonen er jeg ikke alene om å ha. Akkurat som i fattige strøk i mange europeiske byer har «den hvite flukten» nærmest blitt et fenomen på Tøyen.

Og det er ikke vanskelig å se hvor skoen trykker. Der de kommunale barnehagene på Tøyen har en god miks av barn med ulike nasjonaliteter, er det kun to etnisk norske barn av totalt 250 elever som går på den lokale barneskolen.

I forrige nummer av tidsskriftet Samtiden forteller småbarnsmoren Heidi Marie Kriznik i essayet «Kron eller mynt — med adresse Tøyen» om hvordan norske foreldre rømmer Tøyen når barna kommer i skolealder.

Selv ønsker hun å bryte den onde sirkelen, men kjenner på kvalene ved å stå nærmest alene om det valget.

Tallenes tale er klar: Med 98,4 prosent barn med annet morsmål enn norsk er Tøyen den grunnskolen i Oslo med høyest andel av barn med minoritetsbakgrunn.

Utbredt fattigdom

Det kan være lett å tro at det er etnisitet som skremmer norske småbarnsforeldre fra Tøyen.

Men svaret på hva som forårsaker den systematiske utflyttingen, får man heller ved å se på hva som skjuler seg bak disse tallene:

Av de 250 elevene på skolen er det 180 som har vedtak om særskilt norskopplæring. Det vil si at 72 prosent av elevene sliter med å snakke norsk i skolehverdagen.

Men det er bare én av utfordringene deres.

Rundt en tredjedel av dem lever under EUs fattigdomsgrense.

Barnefattigdommen på Tøyen er mer enn tre ganger så stor som gjennomsnittet på landsbasis.

Tøyen har også en av Oslos høyeste andeler av kommunale boliger, med rundt 1000 boliger knyttet til skolekretsen.

Bedre blir det ikke av at bydel Gamle Oslo, som Tøyen tilhører, har hovedstadens høyeste andel av mottagere av sosialstøtte.

Nesten hvert fjerde barn tilhører familier som mottar sosialhjelp.

Har kampvilje

Men Tøyen er mer enn dystre tall og statistikker.

Tøyenkampanjen, et initiativ startet av beboere i området, har med familieaktiviteter og opplysningsvirksomhet vist at det er nok av kampvilje på Tøyen til å skape et bedre nærmiljø.

Dette er helt klart et skritt i riktig retning.

Skal man skape et tryggere og mer stabilt nærområde, er det viktig at folk slår rot, og da er barnefamiliene selve nøkken.

Det er de som arrangerer dugnader, går natteravn, engasjerer seg i lokale styrer og utvalg og jobber gratis med sport og kulturaktiviteter for barn.

Dette har Tøyenkampanjen skjønt, og derfor inviterer de til folkemøte på Tøyen skole i kveld. Temaet er nettopp «Hvorfor flytter så mange fra Tøyen når barna kommer i skolealder?»

Må spre byrdene

Det er på tide å fokusere på kjernen i problemet:

Dette handler ikke om farge og nasjonalitet, det handler om fattigdom og mangel på ressurser .

I praksis er etnisitet og fattigdom strukturelt knyttet sammen, men den onde sirkelen kan brytes ved hjelp av større spredning av byrdene og utjevning av ressursene.

Les også

Politisk enighet om at Lambda skal bygges

Det er mye snakk om tiltak fra kommunens side, men foreløpig gjøres lite konkret for å forbedre forholdene. I stedet er det foreslått nye asylmottak og et nytt hospits bare et steinkast fra porten til Tøyen skole.

Oslo kommune ønsker også å kjøpe en splitter ny blokk med 43 leiligheter til kommunale boliger.

Alle disse tjenestene er nødvendige, men totalen blir overveldende.

Krever politisk vilje

Skal barnefamiliene bli på Tøyen, må noe skje med nærmiljøbelastningen.

Det er på høy tid at politikerne tar dette på alvor og lager en gjennomtenkt og langsiktig plan.

Dette er ikke lenger bare et problem for Oslo indre øst, dette er et problem for hele Oslo.

Til sammenligning er man godt i gang med å løse lignende problemer i Groruddalen.

Der brukes det rundt 900 millioner, fordelt på ti år.

Den prislappen bør være en pekepinn for både stat og kommune når de skal lage en redningsplan for Tøyen.

Man trenger ikke se lenger enn til opptøyene i Stockholm for å se hva vi har i vente hvis vi lar være.

  1. Les også

    Etnisk norske elever flyttes fra Tøyen skole

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Slik skal Grønland og Tøyen løftes: Har pekt ut 22 prosjekter for å bedre nærmiljøet

  2. KOMMENTAR

    Jo høyere Tøyen løftes, desto bedre | Andreas Slettholm

  3. NORGE

    Hvor mange fattige barn bor det i din kommune?

  4. OSLOBY

    Fersk rapport om Grønland: Her lever 60 prosent av barna i fattigdom

  5. OSLOBY

    Fra nyttår skal Tøyen og Grønland løftes sammen

  6. VITEN

    Antall barn har økt i indre by. Men en like stor andel flytter før skolealder.