Kommentar

10 dialekter jeg gjerne skulle ha snakket

  • Veslemøy Østrem
    Veslemøy Østrem

«I dag er det nesten like sjelløst å mangle dialekt som å gå i olabukse og ikke bunad på 17. mai, skriver Veslemøy Østrem, som har satt opp sin ønskeliste for dialekter hun gjerne skulle ha snakket. Foto: Nina Eirin Rangøy

«Det er omtrent like sjelløst å «mangle» dialekt som det er å gå i olabukse og ikke bunad på 17. mai.»

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg er tilnærmet dialektløs og har alltid vært det. Mitt talespråk er så nært normert bokmål at man skulle tro jeg hadde lært å snakke av Vibeke Sæther via Lekestue -sendingene på 1970-tallet.

Jeg lærte det i hvert fall ikke av alle de andre barna i gaten. Da ville jeg ha sagt «eg» og «pao» og «dao».

Jeg er klar over at folk på 1960-tallet slipte bort dialekten i det sekundet de ringte på dørklokken til den potensielle hybelvertinnen på Tåsen, for i det hele tatt å få et sted å bo – hvis de flyttet til hovedstaden.

Men i dag er det omtrent like sjelløst å mangle dialekt som det er å gå i olabukse og ikke bunad på 17. mai. Tenk om det var slik med dialekter som det er med bunader? At du kunne velge den fineste du fant fra øverste hylle når du skulle konfirmeres (vi kan jo alle hoste opp en slektning fra Øst-Telemark…)

I dag er det like trendy med dialekt som med kortreist mat, økologisk landbruk og Tesla.

En ambisiøs sjef fra Østfold uttalte en gang at hun trolig ikke hadde vært der hun var i dag, karrièremessig, hvis hun hadde beholdt dialekten. Det var kanskje en realitet for tredve år siden. I dag er det like trendy med dialekt som med kortreist mat, økologisk landbruk og Tesla.

Vi har mye å velge i. Ivar Aasen mente at vi hadde tre dialekter. Språkforskere i dag mener vi har over 400. Og her er mine 10 på topp:

1. Sognemål

Jeg skjønte ikke vitsen da jeg var liten, og må innrømme at det iblant kan være vanskelig å skjønne hva de sier på Dagsrevyen hvis det har gått et ras innerst i Veitastrondi, men i-endelser og melodisk melankoli blir aldri feil.

2. Hardanger-dialekt

En litt mild ao-lyd i kombinasjon med en myk skarre-r. Tenk så fantastisk å kunne sitere Olav H. Hauge-dikt på originalmålet.

3. Bømlo-dialekt

Sangbar og sjarmerende. Skal visstnok være en av Norges mest sexy dialekter. Det hadde vært noe, det. Naboøya Stord er ikke så verst, den heller.

4. Midt-Troms-dialekt

Soundtrack fra barndommen: Lyden av salmesang og historiefortelling fra en haug med onkler på sommerferie i nord. Myk, men likevel direkte og litt rå.

5. Halden-dialekt

Utskjelt og med overdimensjonerte L-er, som jeg allerede har tilegnet meg. Jeg heier alltid på underdogs. Men kan jeg slippe å være med på Allsang på grensen ?

6. Valle-dialekt

Nærmere norrønt kommer du ikke. Tenk å kunne si «tvåo» og «trjå» eller «Det æ alli verre 'ell å vite líti» – og komme unna med det…

7. Nordre Land-dialekt

Hokken ta dekk sku’ trudd at den var på lista?

8. Bodø-dialekt

Rett på sak. Ikke tull med meg. «Ka du styre med?» er jo et strålende åpningsspørsmål for en journalist.

9. Volda-dialekt

Kanskje karrièreveien hadde vært litt enklere da? I hvert fall hvis jeg skulle ha jobbet i radio.

10. Bergensdialekt

Å, jada! Den må med. Vi har alle en indre bergenser som lengter etter å få komme frem.

Det finnes rare dialekter, uforståelige, klare, sutrete, syngende, sjarmerende, snille, flate og sangbare.

Stygge dialekter?

Det finnes ikke.

Hvilke dialekter kunne du tenke deg å snakke? Del din liste i kommentarfeltet!

Les mer om

  1. Kultur