«Hvem bør få Fritt Ords Pris for 2015?» Det var spørsmålet Fritt Ord stilte på Facebook tirsdag. Det som da var en morsom tankelek, var ett døgn senere blodig alvor – 12 personer lå døde igjen i og utenfor redaksjonslokalene til tidsskriftet Charlie Hebdo.
Dessverre en god kandidat
Vebjørn Selbekk er i år dessverre en bedre kandidat til Fritt Ords Pris, institusjonens høyeste pris, enn noen gang tidligere. Jeg skriver dessverre, fordi man kunne håpe og tro at vi var kommet lenger i diskusjonene om ytringsfrihet siden Jyllands-Posten i september 2005 trykket 12 Muhammed-karikaturer.
Selbekk var den gang redaktør i den kristenkonservative avisen Magazinet, som for nøyaktig ni år siden publiserte karikaturene. Selbekk har nylig fortalt at han «sluttet å telle drapstruslene da de passerte 50». Det passet mange – både myndigheter og andre medier – godt å la Selbekk ta støyten alene.Det er ikke bare karikaturstrid og terrorangrepet i Paris som gjør at Selbekk er en spesielt god kandidat til årets Fritt Ords Pris.
1. En undersøkelse som ble presentert av Fritt Ord i september viser at ytringsfriheten ikke er så viktig for folk flest. Det forferdelige angrepet i Paris har minnet oss alle på hvorfor ytringsfriheten er viktig.
2. Danske Weekendavisen oppsummerte sist helg 2014 som «Krenkelsens år». I artikkelen listes opp en mengde saker, for som avisen skriver: «Mye tyder på at det foregående året var uhørt krenkende. Krenkelsesaktivistene hadde i alle fall en travel sesong.»
Vi så tegn på det samme her hjemme i oktober, da mer enn 200 personer mente at Lars Vilks ikke burde få holde foredrag på Deichmanske i Oslo. Også derfor er det viktig at noen står fast og har en prinsipiell tilnærming til hva som kan ytres. Selbekk har vært prinsippfast helt siden karikaturstriden startet.
3. De siste årene har jeg sett det jeg mener er en stadig mer rotete debatt om hva som er akseptable ytringer. Det viste seg overraskende nok også i rapporten «Status for ytringsfriheten i Norge», der forskerne klarer å rote til det svært viktige skillet mellom religionskritikk og kritikk mot muslimer som gruppe. På samme måte tolker – eller de velger å tolke – erfarne debattanter saklig kritikk som personangrep. Det gjør debattene vanskeligere, hardere og mindre konstruktive når mange velger å være ofre.
Nei, ikke alle har vært Charlie
Gjennom slagordet «Je suis Charlie» – Jeg er Charlie – har mange vist sin støtte til Charlie Hebdo. Jurist Morten Kinander har rett når han på Facebook skriver at langt fra hele Presse-Norge det siste tiåret har vært Charlie. Også Fritt Ords direktør Knut Olav Åmås har etter angrepene i Frankrike uttalt til Kampanje at norske medier har vært feige.
Hva er vel da mer passende enn at Fritt Ords Pris i år går til en av dem som ikke har vært det?
PS! Du kan sende ditt forslag til Fritt Ord her.
Les også:
Håvard Rem: Åtte grunner til å trykke tegningene
Birger Emanuelsen: Terrorister drepte Charlie Hebdo. Leve Charlie Hebdo!