Distriktsopprøret er dypest sett muliggjort av distriktenes suksess | Einar Lie

Dagens distriktsopprør er dypt forankret i et langvarig politisk arbeid som har støttet opp om distriktene.

Ulvedebatten og regjeringens reformer rettet mot regioner, kommuner og politiet har revitalisert sentrum – periferi-konfliktene i norsk politikk. Dette er den mest vedvarende, og kanskje mest kraftfulle konfliktlinjen i de siste to hundre års norsk historie, fortolket og analysert særlig av sosiologen Stein Rokkan, men også av flere generasjoner historikere.

Norge er med sine fjell og fjorder skarpt geografisk oppdelt. Før gode veier, telegraf, jernbane, fly og internett var dette en tung realitet som begrenset kommunikasjon. Det nye Norge i 1814 hadde også en svakt utviklet nasjonalfølelse, og var uten et klart sentrum. I politikken ble lokalt selvstyre tidlig etablert. Økonomisk var 1800-tallets Norge et land uten noen nasjonal elite, men med et stort antall sterke, selveiende bønder og lokalt forankret økonomisk virksomhet.