Inge D. Hanssen om Ubaydullah Hussain-dommen: - En enestående dom

Ubaydullah Hussain er dømt til ni års fengsel for terrorrekruttering. Dommen er enestående også i internasjonal sammenheng.

Den nå 32 år gamle Hussain er den første her i landet som er dømt for terrorrekruttering. Dommen i Borgarting lagmannsrett på ni års fengsel viser hvor høyt straffenivået er for slike lovbrudd.

Men saken er ikke bare enestående innen norsk strafferett. Ubaydullah Hussain er dømt etter terrorlovgivningen uten selv å ha satt sine ben i Syria eller Irak som en del av IS-styrkene.

Derfor er dommen enestående også i internasjonal sammenheng.

• Ubaydullah Hussain dømt til fengsel i ni år, rekrutterte to personer

Enstemmig rett.

Lagmannsretten er enstemmig kommet til at 32-åringen var medlem av terrororganisasjonen IS, for å ha rekruttert to personer til organisasjonen og for ved fem tilfeller å ha ytt økonomisk eller annen materiell støtte til en terrororganisasjon.

Hussain har hele tiden nektet straffeskyld og hevder at han kun utførte vennetjenester for personer som selv hadde bestemt seg for å reise til Syria for å kjempe for IS.

I tingretten ble Hussain dømt for å ha rekruttert en nå 20 år gammel medtiltalt som fremmedkriger til IS. Han ble imidlertid stanset på Landvetter flyplass i juni 2015 da han var på vei til Syria. 20-åringen ble i tingretten dømt til fengsel i to år og ti måneders fengsel. Han har godtatt dommen.

Følelseskald og kynisk.

I lagmannsretten ble Hussain i tillegg dømt for å ha rekruttert Thom Alexander Karlsen fra Halden til IS. Han reiste til Syria i 2014 og ble drept i kamp året etter. Dette forholdet ble Hussain frifunnet for i tingretten.

Dommerne i lagmannsretten trekker spesielt frem Hussains reaksjon etter Karlsens dødsfall og betegner ham som en følelseskald og kynisk person. I avspilte telefonsamtaler viser han ingen tegn til å være lei seg over det som hadde skjedd.

Rettens inntrykk er at dødsfallet for Hussain ikke var annet enn et påregnelig tap.

Rådgiver og organisator.

Lagmannsretten konkluderer med at Ubaydullah Hussain forsettlig fremmet IS’s interesser og bygging av den islamske stat.

Han har etter rettens oppfatning utvilsomt opptrådt som rådgiver, organisator, mellommann og portåpner for å hjelpe fremmedkrigere frem til IS og mens de oppholdt seg i Syria under kommando av IS.

Uenighet om strafferammen.

Straffeutmålingen har vært sentral både i tingretten og lagmannsretten. Hussains forsvarere John Christian Elden og Ulrik Sverdrup-Thygeson mente at de to tilfellene av rekruttering av fremmedkrigere må anses som ett sammenhengende straffbart forhold. I så tilfelle er strafferammen seks års fengsel.

Statsadvokat Frederik G. Ranke på sin side hevdet at rekrutteringene måtte vurderes som to adskilte straffbare forhold og at strafferammen derfor økes fra seks års fengsel til fengsel i 12 år.

Både tingretten og lagmannsretten har gitt statsadvokaten medhold. Retten finner det klart at rekrutteringen gjelder to forskjellige personer som fant sted i to forskjellige år.

Hussain var bakmann.

Høyesterett har tidligere lagt til grunn at normalstraffen for en vanlig mening fremmedkriger er fengsel i fire år og seks måneder.

Lagmannsretten er av den oppfatning at Hussains virksomhet for terrororganisasjonen er langt alvorligere enn én enkelt deltagelse som fremmedkriger. Det legges til grunn at lovgiver har vært særlig opptatt av å straffeforfølge bakmenn som Hussain. Flere av dem han har bistått har mistet livet i Syria.

Videre mener lagmannsretten at det har betydning at de fremmedkrigerne Hussain har bistått, har påført både sivilbefolkningen og motstanderne av IS store lidelser.

Retten har intet å anføre i formildende retning.

Anke til Høyesterett.

Med bakgrunn i den juridiske uenighet mellom aktoratet og forsvarerne om strafferammen, ligger det nok an til en anke til Høyesterett.

Etter to solide dommer i to rettsinstanser skal det nok mye til for at Ubaydullah Hussain får vesentlig lavere straff i vår øverste domstol.