Kommentar

Miljøpartiet De Grunne

  • Joacim Lund
    Joacim Lund
    Kommentator
En storby har mange ulike mennesker med mange ulike behov. Når London legger transportplaner for fremtiden, inkluderer de samkjøring og selvkjørende biler. Her er blinde Jessie Lorenz fra San Francisco i ferd med å prøvekjøre Googles selvkjørende fremtidsbil.

Smarte byer. Sykkel meg her og sykkel meg der. Skal byene bli bedre, må vi satse mer på bil.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kan vi bli kvitt proppene i byens arterier? Kan vi redusere utslippene? Gjøre det enklere for brukerne å komme seg rundt uten å kjøre egne biler? Distribuere varer på mer effektive måter? Frigjøre parkeringsareal til andre ting? Den gode nyheten er at svaret er ja på alle disse spørsmålene. Den dårlige nyheten er at bærekraftige transportløsninger er komplekse greier, og at sykkel ikke er svaret på alt.

Enighet om målene

De fleste er enige om at vi gjerne vil ha ned antallet biler i byene, at utslippene må reduseres, luftkvaliteten forbedres, støyen reduseres og så videre. De fleste er antagelig villige til å godta store endringer for å få det til også. Målene er vi med andre ord enige om. Men mange Oslo-borgere vil også oppleve byregjeringens tiltak (og navneendringen) som ufrivillig komiske, med usikre regnestykker, nådeløs pisking av bilister uten at gulrøttene er å se noe sted, og ikke minst en dypt religiøs tro på at sykkelen er i stand til å utføre mirakler. Det er den selvsagt ikke.

Må tenke nytt om bil

Får byregjeringen hele Oslo-befolkningen til å sykle under kalde og glatte forhold halve året og i motbakke resten, ville det vært et sant mirakel. Det ville hatt stor betydning for miljø, klima og folkehelse. Men det kommer ikke til å skje. Måking og kosting og kjeppjaging av bilister kan få flere til å sykle, noe som jo isolert sett er bra. Til gjengjeld kan disse tiltakene gjøre det vanskelig for byregjeringen å gjennomføre langsiktige planer når den ikke blir gjenvalgt. Bil er og blir en del av løsningen. Den viktigste delen, faktisk, ifølge de som virkelig har satt seg inn i hvordan byers transportbehov kan løses på en bærekraftig måte.

Må legge til rette for deling

London blir Europas første gigaby. I 2030 skal 10 millioner mennesker fraktes rundt i byen hver dag. Mannen som har ansvaret for det, er Iain Macbeth i Transport of London. I et panel på South By Southwest i Texas i helgen nevnte han knapt sykkel. Til gjengjeld snakket han med stor entusiasme om bilisme som en betydelig del av løsningen. Ikke all bilisme, men ride sharing, eller det vi på norsk kan kalle samkjøring. Logikken er enkel. En privatbil står stille omtrent 95 prosent av tiden. Det betyr at én bil kan dekke manges behov — som igjen betyr at antallet biler kan reduseres dramatisk, dersom det legges til rette for det. Det , mener Macbeth, vil kunne bli et seriøst bidrag til å redusere antallet biler i byene. Blir de bilene som er igjen elektriske, vil energibehovet være en brøkdel av det opprinnelige. Utslippene også. Og arealbehovene. Og støyen. Hipp hurra. OK, så hvordan tar vi imot selskaper som legger til rette for samkjøring i Norge i dag? Jo, vi arresterer dem, avskilter bilene deres og trekker dem for retten.

Leie, ikke eie

Teknologien finnes allerede. Uber pop, for eksempel, eller Lyft, som er overalt her i Austin. Begge tilbyr omtrent det samme. Bestiller jeg en bil fra Akersgata til Fornebu, kan vi plukke opp en dame som skal fra Vika til Lysaker, og kanskje en fyr som også skal til Fornebu, men hopper på ved Stabekk stasjon. Kortene er registrert på forhånd, så regningen deles rettferdig uten diskusjon, og uten at du engang trenger ha med deg lommeboken. Kjapt, trygt og billig. Med slike tjenester, hvorfor skal man da eie sin egen bil? Kan man ikke bare tenke på bil som noe man har tilgang til, som vann og elektrisitet?

Trenger smarte politikere

Skal vi få ned antallet biler i byene, trenger vi politikere fra alle partier som forstår transportrevolusjonen som står på trappene. Som omfavner mulighetene. Regulerer transportnæringen for fremtiden, eller i det minste tilpasser den nåtiden. Endrer byggelovene, slik at det som har vært parkeringsareal i næringsbygg (sterkt incentiv til å ta bilen til jobb) kan brukes til næring. Er byregjeringen ute etter radikale grep, er det mye som er mer radikalt enn å være forberedt på å måke snø som kanskje kommer. Ifølge Macbeth er problemet det samme i London som her. Ikke konsumentene, ikke de som tilbyr teknologien, men politikere som ikke har nok kompetanse til å ta de riktige beslutningene:

Macbeth: Den teknologiske utviklingen går i lysets hastighet. Skal vi da investere i løsninger som er overflødige om 15 år? Som vi fortsatt betaler på om 15 år? Nei. Selvfølgelig ikke. Det er offentlige penger. Vi må løfte blikket og putte pengene der teknologien er.

Moderator: Hvordan sørger man for at politikere investerer i de riktige løsningene?

Macbeth: Å sørge for at de er på konferanser som denne kunne vært en god begynnelse. Det er seriøst mye voksenopplæring som må gjøres. Dere som er her forstår kanskje hvilken vei det bærer. Politikerne aner ikke hva som er i ferd med å treffe dem.

Ute og sykler

Det kan selvsagt være at byregjeringen er full av teknologieksperter som akkurat nå tegner løsninger som inkluderer selvkjørende biler, sensorer, delingsøkonomi, åpen kode, 3D-kart og tingenes internett - men jeg er redd de er ute og sykler.

Les mer om

  1. Kultur