Kommentar

Gunnar Sønsteby – den uforsonlige demokrat | Harald Stanghelle

  • Harald Stanghelle
    Kommentator

Gunnar Sønsteby fotografert på Slottsplassen 17. mai 2011. Junge, Heiko / Scanpix

Tidsvitnene er ikke lenger et aktivt korrektiv i en tid da det igjen flørtes med autoritære krefter. Vi merker savnet.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Rolf Øhman

Torsdag er det 100 år siden Gunnar «Kjakan» Sønsteby ble født. Det markeres i Fanehallen på Akershus festning med utdeling av minneprisen som bærer krigsheltens navn. Det skjer i en tid da antisemittismen er voksende, nasjonalismen blomstrer og lærdommen fra de fem krigsårene ikke lenger står så sterkt i vår bevissthet.

Tilstedeværelsen forsvinner

For første gang siden naziokkupasjonen lever vi i en tid uten aktive deltagere fra det store oppgjøret om Europas – og Norges – fremtid. Noen få lever fortsatt, men tiden går sin ubønnhørlige gang. Selvsagt har vi visst at slik ville det bli. Likevel er det ikke like selvsagt at vi er oss bevisst hvor mye dette fraværet påvirker oss.

Eller som Oscar Magnusson, en av de overlevende fra det tyske konsentrasjonsleirhelvetet, sterkt og klart formulerte sin oppgave da han møtte bergenske skoleelever:

«Når vi er døde, vil noen prøve å fortelle dere at det aldri skjedde. Derfor er jeg her.»

Frigjøringsvåren 1945 hadde kaptein Gunnar «Kjakan» Sønsteby hovedansvaret for sikkerheten ved kronprins Olavs hjemkomst til Norge. 73 år gammel og iført sin gamle Linge-uniform (bildet) fulgte han kong Olav til den siste hvile 31. januar 1991. Sønsteby døde 10. mai 2012, 94 år gammel. Rolf Øhman

Gunnar Sønstebys credo speiler det samme alvor:

«Så lenge jeg lever, skal jeg fortelle det som er riktig og viktig. Historikerne kan analysere, men jeg var jo til stede

Illustrerer tomrommet

Som få andre nådde han frem. Kanskje fordi Gunnar Sønsteby aldri sluttet seg til det oppgitte koret av eldre menn som klaget over ungdommens historieløshet. Snarere bar han den ekte pedagogens fremste egenskap: Gleden over det vitebegjær som lå bak selve spørsmålet.

«Det finnes ingen dumme spørsmål», gjentok Gunnar Sønsteby i møte med nye generasjoner og ferske tilhørere.

«Dette vil jeg aldri glemme», er en setning som går igjen i de bunker med brev som «Kjakan» fikk. Nærmere fem år etter hans død ligger det et eget alvor over denne setningen. Den illustrerer tidsvitnenes enorme betydning for dagens holdninger. Men den illustrerer også det tomrom de etterlater seg når de nå ikke lenger er her.

Sønsteby under markeringen av nedleggelsen av Lingeklubben i 2007, på Akershus slott. Jarl Fr. Erichsen / NTB scanpix

Ikke rom for kompromiss

I over syv tiår har veteranene fra både militære og sivile frontavsnitt representert levende påminnelser om at den andre verdenskrigen også var en ideologisk kamp. Som knapt noen tidligere krig var den noe mye mer enn blodige slag om territorier. Naziregimets undergang var en forutsetning for at Norge og andre land kunne utvikles som demokratier.

Det fantes ikke rom for kompromiss.

Alle som er vokst opp med foreldre og besteforeldre som fikk sin tydeligste erfaringsbakgrunn fra de fem okkupasjonsårene, kjenner denne tankegangen. Den har ligget der som en resonansbunn for hele vårt tankesett – i mange tilfeller også for vårt politiske handlingsmønster.

Denne grunnen er gjødslet av en krigsgenerasjon som snakket så mye om krigen at vi en del år ble lei den. Helt til vi kom på at vi ikke kunne få nok av fortellingene den avfødte. Og nettopp ved markeringen av Gunnar Sønstebys 100-årsdag er det verdt å reflektere over den enormt store verdien det har hatt for et helt samfunn at noen av idealene og lærdommene fra kampårene ble holdt levende.

Politisk vaksine

Dette har fungert som en effektiv politisk vaksine mot alle former for fascisme og er nok sterkt medvirkende til at vi som folk har avvist de fleste autoritære tendenser.

Nå må vi passe på at ikke denne politiske vaksinen mister sin virkning. Det ser vi den er i ferd med å gjøre i land etter land på det mørbankede europeiske kontinent.

Gjennom mange tiår var Gunnar Sønsteby et levende krigsleksikon. Han var faktaorientert og nøktern, men kunne vise temperament i debatt med dem som hevdet at rett og galt i det store krigsoppgjøret nærmest var en tilfeldighet.

Da gnistret hans øyne skarpt, for Gunnar Sønsteby nektet å akseptere alt som smakte av at demokrati og diktatur kunne sidestilles. Fem krigsår i kamp hadde formet ham til en uforsonlig demokrat. Det hadde satt seg i ryggmargen på ham.

Han kunne nok riste irritert på hodet over historieløse historikere og kunnskapssvake journalister som mente de hadde funnet «nye» fortellinger fra krigen. Han kunne mene at parenteser ble gjort til hovedsaker, mens det store ble smått.

Gunnar Sønstebys innsats er også en advarsel mot trekk ved vår egen tid

Sønsteby fotografert i Halden i 1966. Han var da ansatt som salgssjef i Saugbruksforeningen. Aage Storløkken / Aktuell / NTB scanpix

Advarsler

Samtidig var få mer realistiske i vurderingen av egen innsats enn nettopp Gunnar Sønsteby. Han visste at Oslogjengens aksjoner var viktige – både psykologisk og praktisk. Men han var den første til å fremheve at i det store krigsspillet var det handelsflåtens sjøfolk som hadde spilt hovedrollen. Gunnar Sønsteby hadde intet behov for å gjøre seg større enn han var.

Men med sin innsatsvilje, gjennomføringskraft og sitt mot ruver han som en gigant i den norske motstandshistorien. Og likevel: Gunnar Sønsteby var noe så sjeldent som en storhet uten fakter.

Det er selvsagt alt dette som gjør at han markeres 100 år etter sin fødsel. Samtidig peker Gunnar Sønstebys innsats ut over hans egen historie. Det er en påminnelse om betydningen av historisk bevissthet og levende korrektiv. Men den er også en advarsel mot trekk ved vår egen tid. En tid der det for første gang siden den annen verdenskrig nå advares mot at demokratiet undergraves i viktige europeiske land.

Det like farlige som tragiske er at det er grunn til slike advarsler. Derfor er det fortsatt bruk for like våkne som uforsonlige demokrater.

harald.stanghelle@aftenposten.no

På Twitter: @HStanghelle

(Harald Stanghelle sitter i innstillingskomiteen til Gunnar Sønstebys pris.)

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Gunnar Sønsteby
  2. Andre verdenskrig
  3. Krigshistorie

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Jeg vet hvor vanskelig det er å stå i tåken av motstridende opplysninger. Motstandsbevegelsens integritet forblir urokkelig.

  2. KOMMENTAR

    Kong Harald er i dag eneste tidsvitne på Akershus festning. Det ligger en advarsel i dette.

  3. DEBATT

    Er historien om Norges motstandskamp i årene 1940 til 1945 foreldet?

  4. DEBATT

    Tvilsomme konklusjoner i Michelets bok

  5. KRONIKK

    Kamp mot barbari er intet landsforræderi

  6. KRONIKK

    Er det egentlig grunnlag for å kritisere hjemmefronten?