Københavnterroren: Våre verdier og de andres

  • Inger Anne Olsen

Var det danske verdier som ble angrepet i København sist helg, eller var det norske? Når vi slåss for verdier må vi være klare på hva vi faktisk mener. Ellers blir diskusjoner umulige.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Terroranslag mot sivile mål i Europa og USA omtales ofte som en kamp mellom øst og vest, eller en kamp mellom islam og resten av verden. Eller – som sist i en leder i Jyllands-Posten – en kamp mellom «deres» og «vår» kultur og verdier, hvorav våre er overlegent best.

Hvem de er og hvem vi er varierer som vanlig fra gang til gang, men som så ofte er de muslimene, og vi er alle andre. Eller så er de innvandrere og deres barn i flere ledd, og vi er alle som kan skilte med tippoldeforeldre som er født her omkring.

Kommunister, rasister og muslimer

Helgens ugjerninger i København er det foreløpig siste terrorangrep mot europeiske sivile samfunn. Vi vet at det vil komme flere, men vi vet ikke hvor. Også den danske statsminister Helle Thorning-Schmidt har omtalt drapene som et angrep på danske verdier.

Verdiene hun sikter til, er nok de samme som vi i Norge ser på som norske verdier.

Verdiene hun sikter til, er nok de samme som vi i Norge ser på som norske verdier, og som hviler på de universale menneskerettighetene, slik de ble nedfelt iFNs menneskerettserklæring i 1948. En erklæring som ingen land den gangen stemte mot, men som bare kommunister, rasister og et totalitært muslimsk regime avsto fra å stemme for: Sovetjunionen, Hviterussland, Ukraina, Tsjekkoslovakia, Polen, Jugoslavia, Sør-Afrika og Saudi-Arabia.

Er det disse åtte som er de andre ?

Innvandringen har skylden

På listen over dem som stemte for finner vi blant andre Afghanistan, Pakistan, Iran og Egypt. Mye har forandret seg siden 1948, ikke bare i andre verdensdeler, men også i Europa. Er angrepene et resultat av en naiv innvandringspolitikk? Jyllands-Posten mener det og skriver at de siste års angrep på samfunn «som har gitt islamistene husly og muligheter» er en stygg følge av innvandringen fra Midtøsten.

Det er også en tolkning.

Vi kriger i andre land

Mener man noe annet enn Jyllands-Posten, er man en såkalt apologet – en som forsvarer og unnskylder. Men forsøk på å forstå og forklare er noe annet enn å forsvare. Både forskere og terrorister viser blant annet til vestlige lands inngripen og krigføring i andre deler av verden som en av de viktigste årsakene til terrorfaren i dagens Europa. Selv om det ikke er meningen, tar vestlige prosjektiler tusenvis av sivile liv i Asia og Afrika. Frankrikes krigføring i Mali ble oppgitt som en av grunnene til terrorangrepene i Paris.

Dette legitimerer ikke på noen måte angrep mot sivile franskmenn, terror er like avskyelig uansett hva som blir oppgitt som drivkraft.

Dette legitimerer ikke på noen måte angrep mot sivile franskmenn, terror er like avskyelig uansett hva som blir oppgitt som drivkraft. Men årsaken til terror burde ha en betydning når vi skal velge ut verdier. Hvordan kan vi ellers finne ut hvordan ytterligere radikalisering kan forebygges og flere drap hindres?

Gjerningsmannen ved helgens ugjerninger i København var barn av palestinske innvandrere. Men hva som forvandlet ham til en terrorist vet vi ikke, og får antagelig aldri heller vite.

Europa deler skjebne med mange land

Deler av Europa er kjent med terror som er helt uavhengig av innvandring. Både i Baskerland og i Nord-Irland har sivile mistet livet i terroraksjoner. Men revolusjonære baskere og irske separatister beveget seg sjelden utenfor sitt eget territorium. Vi visste stor sett hvor vi hadde dem.

Dette endret seg med angrepene på World Trade Center i 2001. Siden da har sivilister i Europa og USA befunnet seg i samme situasjon som sivilister i land som Pakistan og Afghanistan, Israel og Palestina, Indonesia og Malaysia og Mali, Egypt der muslimske terrorister dreper lokalbefolkningen.

For ikke å glemme Uganda, Kongo, Sør-Sudan, Kongo og Den sentralafrikanske republikk, der kristne terrorister dreper voksne og barn, for å innføre et prestestyre.

Utrygghet og redsel

Vi vet aldri når vi kan bli angrepet, og heller ikke av hvem. I land utenfor Vesten er terror hyppig og drapstallene enorme. Noen blir drept av landsmenn og trosfeller, andre i mer legitime angrep utført av fremmede stater. Resultatet er det samme: Sorg, utrygghet, redsel, splittelse og hat.

At andre har det verre er ingen trøst. Men det er en kjensgjerning.

Verdier er viktige, de definerer hvem vi er og hvem vi vil være. Derfor er det viktig å ikke bare slåss for verdier, men også snakke om dem. Men slike diskusjoner gir bare mening hvis vi definerer hva vi faktisk snakker om. Hvilke verdier er verneverdige, og hvilke er ikke?

Hva skal vi slåss for?

Skal vi diskutere og slåss for eller mot dødsstraff? Hugging av hender og føtter? Straff for mot sex utenfor ekteskapet? Vold mot barn? Kvinneundertrykking? Menneskehandel? Rasisme? Religionsfrihet? Vanlig folkeskikk?

Eller skal vi lese lederen i Jyllands-Posten og snakke om hvor grensen går for diskriminerende ytringer? Det er nok å ta av, og bare å begynne. Men kom ikke med «våre verdier».

Les også:

«Våre» verdier bedre enn verdier i muslimske miljøer?

Om terror og toleranse