Kommentar

Hva har Oljefondet gjort for deg? | Ola Storeng

  • Ola Storeng
    Ola Storeng
    Tidligere økonomiredaktør

Foto: Inge Grødum

Oljefondet 20 år. Velferdsstaten har lagt kraftig på seg – uten at skattetrykket har økt. Det kan ikke fortsette slik.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Norge er ikke bare olje, men jammen hjelper det godt. Eller gjør det egentlig det?

31.mai for 20 år siden satte Finansdepartementet for første gang satte inn penger på Oljefondet.

Siden den gangen har fondet vokst fra kroner null til vel 7000 milliarder kroner – drøyt 1,3 millioner pr. innbygger her i landet. (Gang opp med antall medlemmer i din familie, om du vil).

Og hva får du igjen for det?

Norge med og uten olje

I fjor ble det overført 40.000 kroner pr. nordmann til statsbudsjettet.

En peanøtt i forhold til hva hver av oss har stående på oljefondet.

Men det var nok til å dekke en sjettedel av statens samlede utgifter.

  • Oljefondet tjente 334 milliarder kroner i fjor. Det høres mye ut, men det er en halvering sammenlignet med året før.

La oss prøve et tankeeksperiment – uten oljefond.

Hvis staten skulle greie seg uten overføringene fra Oljefondet, måtte altså hver nordmann betale 40.000 kroner mer i skatt (igjen, gang gjerne opp med antall medlemmer i familien din).

Da ville Norge virkelig ha blitt et høyskattland.

Og vi ville alle ha mindre i lommeboka. Det ville bli mindre penger igjen til flybilletter, hytter, restaurantbesøk og kaffe latte.

I virkelighetens verden

Som sagt – alt dette er et tankeeksperiment. Norge ville selvsagt ha utviklet seg annerledes uten oljeinntektene og Oljefondet.

Vi ville nok også ha skåret merkbart i velferdstilbudene – kanskje omtrent som andre nordiske land. Likevel ville antagelig også skatteøkninger ha stått på den politiske dagsorden.

Oljefondet og avkastningen det gir, bidrar altså både til offentlig velferd og privat velstand.

Da oljepengene kom på 1980-tallet

Det er lett å overse – ja, de fleste vet det vel ikke – at staten på begynnelsen av 1980-tallet brukte masse oljepenger.

Oljepengene var like viktige for statsbudsjettet som i dag.

Den store forskjellen var at statsbudsjettet i årevis slukte så å si hvert øre av oljeinntektene. Vi greide ikke å sette av noe til å bygge opp et fond.

Derfor utløste det store oljeprisfallet i 1986 flere år med magre budsjetter. Likevel ble det underskudd på statsbudsjettet selv når oljeinntektene ble regnet med.

Hurra – i 1996 ble alt bedre

Det var dette som snudde i 1996.

For første gang var det penger å plassere på Oljefondet, som hadde stått tomt siden Stortinget i 1990 vedtok å opprette det.

Det var for Norge en lykke at fondet var på plass da oljeinntektene virkelig tok av etter tusenårsskiftet.

I løpet av et drøyt tiår ble de løpende oljeinntektene mangedoblet – men denne gangen ble det meste plassert i Oljefondet.

Vi fikk en handlingsregel som sa at vi «bare» skulle nøye oss med å bruke et beløp svarende til avkastningen av oljefondet.

Det var for Norge en lykke at fondet var på plass da oljeinntektene virkelig tok av etter tusenårsskiftet.

Det krevde ikke særlig disiplin.

For avkastningen økte i samme tempo som fondet og ga rom for at overføringene til statsbudsjettet kunne økes med 10 og 20 milliarder kroner hvert år. Det ga plass både til raskt økende utgifter og skattelettelser.

Jordskjelvet vi ennå ikke merker

Likevel har Oljefondet vokst til en solid støtpute – som vi ikke hadde i 1986 og som mange andre oljeproduserende land fremdeles mangler.

Og jammen er den god å ha. Statens oljeinntekter er redusert med tre fjerdedeler på to år. Et jordskjelv, intet mindre.

Med Oljefondet som støtpute tar det tid før vi merker det. Men vi står ved et tidsskille.

Det kommer ikke lenger friske oljepenger inn på Oljefondet.

Utsiktene for Oljefondets aksje- og renteinntekter, som nå er vel så viktige som de løpende oljeinntektene, er også svekket. Når renten i store deler av verden faller til null, rammes Oljefondet hardt.

De gode tidene har vi vennet oss til

Men en ting har ikke forandret seg. Vi har vennet oss til å bruke stadig mer penger fra Oljefondet. Under Regjeringen Solberg er også økningen fra ett år til et annet større enn før.

Finansminister Siv Jensen vil ikke sette klare grenser. Hun nøyer seg med å si at budsjettet hvert år må tilpasses den økonomiske situasjonen.

Det gir et rimelig svar på økningen i budsjettet i det vanskelige året 2016. Men hun skrudde opp oljepengebruken også i 2014 og 2015 – og avviser å trekke opp nye retningslinjer for årene som kommer.

Slik det politiske spillet foregår, blir pengebruken aldri mer nøktern enn finansministeren – med støtte av statsministeren – foreslår.

Stort oljefond = lav skatt

Det som er sikkert, er at det blir vanskeligere og vanskeligere å holde igjen på utgiftene fremover.

Andelen av befolkningen som er over 67 år, vil øke kraftig. Det blir flere, faktisk langt flere, som trenger omsorg og helsetjenester. Og utgiftene til pensjoner stiger.

Mye er usikkert, herunder oljeprisen og veksten i fastlandsøkonomien. Begge deler betyr mye for statens inntekter.

Den beste spådommen er at skattetrykket kommer til å øke de neste to tiårene.

Skatteøkningene kan dempes hvis Oljefondet fortsetter å vokse.

Men slik det nå ser ut, er det usikkert om Oljefondet om nye 20 år vil være særlig større enn i dag.

Det stemmer ganske bra med fremskrivninger i Revidert nasjonalbudsjett. Her fremgår det at avkastningen fra fondet (sett i forhold til norsk økonomis størrelse) allerede kan ha nådd toppen.

Det er minst ti år tidligere enn før antatt.

Livet etter neste stortingsvalg

Vi kan ikke engang se bort fra at Oljefondet kan synke i verdi hvis de årlige overføringene til statsbudsjettet fortsetter å øke i samme tempo som de siste årene.

Oljefondet er nå en så stor støtpute at det vil ta tid før konsekvensene vil melde seg med tyngde.

Men etter hvert kan valget mellom å øke skattene eller slanke velferdsstaten melde seg med styrke.

Det vil tidligst skje etter neste stortingsvalg. Og så langt er det fremdeles ikke alle som ser.

Mer fra samme kommentator? Da kan du lese disse:

Les også

Hvor lenge kan staten være støtpute når oljeinntektene svikter? | Ola Storeng

Les også

Når finansministre blir skremt | Ola Storeng

Les også

Hva gjør gullgravere når gullet forsvinner? | Ola Storeng

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger påFacebook ogTwitter

Les mer om

  1. Statens pensjonsfond utland
  2. Velferdsstaten
  3. Finansdepartementet
  4. Stortinget
  5. Siv Jensen

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Regjeringen forsyner seg grovt av Oljefondet - som knapt vokser lenger

  2. KOMMENTAR

    Vi elsker velferdsstaten. Kan vi slippe regningen?

  3. KOMMENTAR

    Statsministeren lover mer enn hun har penger til | Ola Storeng

  4. KOMMENTAR

    Staten er mest oljeavhengig | Ola Storeng

  5. KOMMENTAR

    Regjeringen Solberg vil få det vondt. Den må drive dobbelt bokføring for å holde på velgerne.

  6. ØKONOMI

    Oljefondet har passert 8000 milliarder – det utgjør 1,5 millioner for hver av oss