Kommentar

Nyhetskommentar om anoreksi: Jeg kjenner igjen desperasjonen | Ingeborg Senneset

  • Ingeborg Senneset
    Journalist

På Aftenpostens ungdomsdebattsider Si; D og i nyhetssak (se lenker i teksten) kan man lese Emeline Kihles innlegg om hvordan det er å ønske seg hjelp for anoreksi. Det kan være en ekstremt ambivalent situasjon, skriver Aftenpostens journalist i denne nyhetskommentaren. Ørn E. Borgen

Emeline Kihle er ikke alene om sine erfaringer.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er ikke alle nyhetskommentarer man kan tillate seg å være personlig i. Dette er et unntak.

Det er en desperat nittenåring vi møter i Si; D og på nyhetsplass fredag. Emeline Kihle ønsker hjelp for anoreksien sin og møter feilslåtte nødstilbud og ventelister.

Det er en desperasjon jeg kjenner igjen fra flere år som pasient i psykiatrien.

Pasientene kjemper på flere fronter

Som spiseforstyrret kan man stå i en ekstremt ambivalent situasjon.

Man kan ha funnet en løsning eller en redning i sykdommen. Så ser man – eller omgivelsene – at løsningen er blitt et problem, og at man trenger hjelp. Kampen for å få en behandlingsplass blir kjempet parallelt med kampen mot – og til tider for – egne demoner.

«Mens gresset gror, dør kua»

Helseminister Bent Høie har lest unge Kihles innlegg. Han viser til Capio Anoreksi Senter, som tar imot unge pasienter med spiseforstyrrelser. Ventetiden er der relativt kort, ifølge Capios egen undersøkelse fikk i perioden 2011-2014 70 prosent plass under en måned etter at henvisning var sendt.

Pasientene i undersøkelsen beskriver likevel ventetiden som vanskelig: «Selv om det var liten ventetid, følte jeg meg desperat etter ordentlig hjelp. Var for tiden innlagt på psykiatrisk, og alt ville være bedre enn det» og «Jeg gruet meg veldig, men tror det hadde vært verre for jo lenger jeg måtte vente». Det vet jeg de har rett i.

Helseministeren nevner også Modum bad. Der er ventetiden fra 15 til 30 uker. For noen som har hørt spiseforstyrrelsen skrike i øret, kan en dag være uoverskuelig. Vekttap, væsketap, påkjenninger ved oppkast eller andre forstyrrelser i kroppen kan eskalere i løpet av dager eller timer.

Det frister å bruke uttrykket «mens gresset gror, dør kua».

Innleggelse er ingen mirakelkur, men bedre enn å vente

En innleggelse i psykiatrien er ingen mirakelkur. Det vet de mange som har vært innlagt to, tre, fire eller hundre ganger. Men det er verdt forsøket, og det haster å begynne.

Word on the street i sykehuskorridorene var at det tar halvparten så lang tid å bli frisk av en spiseforstyrrelse som den tiden man hadde vært syk. En psykolog doblet anslaget.

Tatt i betraktning at bare omkringhalvparten faktisk blir bedre, er det bedre å bruke tid og ha en sjanse, enn å risikere å trekke det korteste strået: kronisk syk, eller at kroppen takker for seg.

Dødeligheten for anorektikere er ifølge Statens helsetilsyn fire til ti ganger høyere enn i befolkningen forøvrig.

Min prognose var av flere fagfolk å bli en del av den statistikken. Andre turte så vidt å håpe på uførhet. Heldigvis satset noen på behandling.

Døgnbehandlingsplassene reduseres i hundrevis

EnNorad-rapport om psykisk helsefra 2014 sier at i 2030 vil psykiske lidelser være hovedårsaken til verdens sykdomsbyrde. Rapporten, som er laget av Folkehelseinstituttet, konkluderer blant annet med at «normalisering og avstigmatisering av psykiske lidelser er en grunnleggende forutsetning for å endre dagens psykiske helsesituasjon og kan bli en norsk merkevare».

Samtidig er antallet døgnbehandlingsplasserde siste årene blitt redusertmed omkring 100 pr. år. Kunne en av plassene vært 19 år gamle Emeline Kihles?

Twitter:@Ingeborgborg

Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

  1. Les også

    - Spiser du ikke nå, så dør du

  2. Les også

    Diagnoser skjuler jenters raseri

  3. Les også

    Til krig mot egen kropp

Les mer om

  1. Kultur
  2. Helse
  3. Psykisk helse
  4. Psykisk helsevern
  5. Spiseforstyrrelser

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Gi meg et skred av spiseforstyrrede menn | Ingeborg Senneset

  2. SID

    Spiseforstyrrelser er en psykisk lidelse. Likevel ble jeg friskmeldt da vekten gikk opp

  3. DEBATT

    «Er du tynn nok eller kaster opp ofte nok, er du verdig behandling»

  4. DEBATT

    Anoreksi, bulimi eller overspisingslidelse: Spiseforstyrrelser må tas på alvor under pandemien

  5. A-MAGASINET

    «Jeg fryktet at jeg var pasienten det ikke var noe håp for»

  6. KOMMENTAR

    Spiseforstyrrelser kan være som et seigt og sakte selvmord | Ingeborg Senneset