Kommentar

Lukkede rettsdører i Breivik-saken er en oppskrift på konspirasjonsteorier | Harald Stanghelle

Derfor er det så uklokt, skriver Harald Stanghelle.

Igjen ser vi en regjeringsadvokat som nesten på gammelt instinkt vil lukke dørene der en viss prosessuell smidighet, samt en porsjon juridisk bondevett tilsier en åpen rettssak, skriver Harald Stanghelle. Berit Roald/NTB Scanpix

  • Harald Stanghelle
    Kommentator

De fleste av oss skulle så gjerne sett at vi en gang for alle var ferdig med barnemorderen og terroristen Anders Behring Breivik. Det er vi imidlertid ikke. Trolig vil vi aldri bli det heller. Med ujevne mellomrom vil det dukke opp saker rundt ham som «har en viss offentlig interesse», slik lederen for Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli-hendelsene, Lisbeth Røyneland, konstaterer det i et Vårt Land-intervju.

Det ligger en slags resignert innsikt bak realismen i hennes erkjennelse:

«Jeg begynner å innse at vi ikke vil å få fred. Det må vi dessverre bare forholde oss til.»

Ingen kunne sagt det mer presist. Og ingen kunne sagt det med større rett.

En rettslig test

For om to uker blir det en ny Breivik-rettssak. Den blir langt fra noen reprise av straffesaken mot ham for knappe fire år siden. Den blir smalere, kortere, og temamessig begrenset. Saken handler om massemorderens soningsforhold bryter med menneskerettighetene, ikke om det han gjorde og motivene for tragedien han iscenesatte.

Denne gang er det da også Breivik selv som har gått til sak mot staten.

Likevel blir også denne saken en test på om vårt rettssystem fungerer når det settes på de virkelig vanskelige prøvene.

Likevel blir også denne saken en test på om vårt rettssystem fungerer når det settes på de virkelig vanskelige prøvene. For oppgjøret med 22. juli-terroristen i 2012 kommer til å gå inn som et ærerikt kapittel i den norske rettshistorien — sterkt, ryddig og åpent som det ble. Nå er det større grunn til bekymring - ikke minst fordi regjeringsadvokaten ønsker å gjennomføre deler av saken for lukkede dører.

Strategiens visdom?

Det er ikke så lett å forstå hvorfor dette er så viktig fra statens side. Men vi forstår nok til å stille grunnleggende spørsmål ved visdommen i den strategi statens skarpskodde jurister legger opp til.

Hele vårt system bygger jo på åpne rettsdører. Det som skjer i retten skal slik underlegges en form for offentlig og kritisk kontroll. Den engasjerte og intereserte borger skal selv kunne forsikre seg om at en rettssak har gått riktig for seg. Ikke minst er dette viktig i saker som inviterer til spekulasjoner og mytedannelser.

Og det gjør nettopp alt som har med behandlingen av den eneansvarlige for 22. juli-tragedien.

Avslørende

Så finnes det selvsagt gode grunner for at retten helt eller delvis kan lukkede dørene. Et åpenbart eksempel er hvis det legges frem taushetsbelagte helseopplysninger. Det gjelder også i denne saken. Tross dette må ikke dørene lukkes. Ganske enkelt fordi hovedpersonen selv aksepterer åpenhet. Da trenger han ingen rettslig overbeskyttelse.

Likevel ville regjeringsadvokaten opprinnelig lukke dørene når vitnene fra psykiatriens diskutable felt skulle innta vitneboksen. Nå har staten i siste liten heldigvis frafalt dette kravet. Det urovekkende er at det i det hele tatt ble fremmet. Slikt avslører en meget lite offensiv holdning på åpenhetens vegne. Dessverre avsløres dessuten en overraskende mangel på klokskap med tanke på noe så avgjørende som åpenhet i en sak av så stor nasjonal interesse.

22.juli-terroristens psykiske helse var jo det mest omstridte punktet under selve straffesaken. Det gikk for vidåpne dører i Oslo tinghus. Nå er det selve hovedtemaet i en ny rettssak. Da ville det vært helt meningsløst hvis nettopp de som skal vitne om dette bare skal snakke til retten, og ikke til den nasjon som følger saken.

Gammelt instinkt

Det samme gjelder langt på vei når regjeringsadvokaten vil hemmeligholde vitneprovene fra de tre fengselslederne som har ansvaret for både sikkerhet og soningsforhold.

Selvsagt skjønner både folk flest og vi mediefolk at vi ikke kan få servert alarmsystemer, vaktordninger og sikkerhetskoder på et fat i en åpen rettssak. Det er da heller ikke dette som er sakens tema.

For det er graden av isolasjon saken dreier seg om, samt forsvarlighet av denne i lys av hva et menneske kan tåle når isolasjonen strekker seg over år, og der tidsrammen er ukjent. Det er dette fengselslederne må kunne vitne åpent om. Mye av dette kjenner vi dessuten fra Sivilombudsmannens ferske rapport om ABBs soningssituasjon.

igjen ser vi en regjeringsadvokat som nesten på gammelt instinkt vil lukke dørene

Men igjen ser vi en regjeringsadvokat som nesten på gammelt instinkt vil lukke dørene der en viss prosessuell smidighet, samt en porsjon juridisk bondevett tilsier en åpen rettssak.

Åpenhet som våpen

I løpet av de siste tre tiårene har det vært flere store straffesaker der åpne eller lukkede dører har vært et viktig stridstema. Historien har vist at åpenhet hadde vært riktig også der dørene i sin tid ble lukket. Det finnes da også gode eksempler på at påtalemyndigheten i ettertid har angret seg og erkjent at man burde vært åpnere.

Nå har Oslo tingrett mulighet til å vise både et prosessuelt mot og en uavhengighet fra lukkekravet som er signert statens prosessfullmektig. Men det krever sannsynligvis også en dypere forståelse av hvorfor det er så spesielt viktig at nettopp denne saken føres med fullt offentlig innsyn.

rettslig åpenhet er det beste våpen Oslo tingrett har til sin disposisjon i holdningskampen

For 22. juli-terroristen må ikke foræres noe som helst som kan brukes av hans få, men insisterende skakkjørte tilhengere til å spre nye konspirasjonteorier og bygge nye myter om en stat som i denne uhyggelige fantasiverdenen er lagt for hat. Alt kan vi riktignok ikke verne oss mot i ekstremismens tidsalder, men vi vet at rettslig åpenhet er det beste våpen Oslo tingrett har til sin disposisjon i holdningskampen.

Da er det misforstått systemlojalitet hvis man ikke bruker det.

Les også:

Kristian Andenæs:

Les også

Soningsforhold i strid med menneskerettigheter? Hva med norsk rett?

Kjetil Mujezinović Larsen:

  1. Les også

    - Behring Breiviksmenneskerettighetermå respekteres

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Isolasjon fra medfanger viktigst | Per Anders Madsen

  2. KOMMENTAR

    Et annet alvor nå | Per Anders Madsen

  3. NORGE

    Regjeringsadvokaten om tingrettsdommerens Behring Breivik-vurdering: Galt, feilaktig, mangelfullt og svakt fundert

  4. NORGE

    Staten sterkt kritisk til tingrettens Breivik-dom

  5. KOMMENTAR

    Utfordrer forståelsen av menneskerettigheter | Per Anders Madsen

  6. NORGE

    Slik snudde statens jurister nederlaget mot Behring Breivik til full seier i dag