Kommentar

Endringer gjør alltid vondt - for noen

  • Joacim Lund
    kommentator

Finansminister Siv Jensen mottok rapporten «Delingsøkonomien - muligheter og utfordringer» mandag formiddag. Delingsøkonomiutvalgets leder, økonomiprofessor Tommy Staahl Gabrielsen (t.v.), anbefaler blant annet å fjerne løyveordningen i drosjenæringen for å legge til rette for økt konkurranse og bedre tilbud til forbrukerne. Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

Delingsøkonomiutvalget har talt. Endringene kommer, og Norge må endre seg med dem.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
Det største problemet med verden er ikke dens evne til å produsere, men uviljen mot å dele.

Den amerikanske presten Roy L. Smith var nok mer opptatt av apostlenes delingsentusiasme enn digitale plattformer. Det var i etterkrigstiden han sa det, tross alt. Sitatet kunne imidlertid like gjerne vært hentet fra rapporten Delingsøkonomien - muligheter og utfordringer, som finansministeren fikk på skrivebordet mandag.

Det finnes en uvilje mot å dele der ute. Dårlig skjult er den også. Særlig blant de som jobber i bransjer som er i ferd med å bli snudd på hodet.

Det er ikke vanskelig å forstå denne uviljen. Gamle forretningsmodeller forvitrer, gamle privilegier forsvinner.

Les også

Slipp drosjenæringen fri | Anne Siri Koksrud Bekkelund

Bra for forbrukerne. Og miljøet.

Delingsøkonomiutvalget, som står bak rapporten, har definert delingsøkonomi som transaksjoner mellom privatpersoner, formidlet gjennom digitale plattformer. De mest omtalte aktørene er Uber og AirBnB. De setter eiere av bil og bolig i kontakt med folk som trenger å bli kjørt et sted eller en seng å sove i.

Delingsøkonomien fører med seg en lang rekke fordeler, mener utvalget. Det er i alle fall sikkert.

Da jeg toget rundt i Europa med småbarnsfamilien min i sommer, bodde vi utelukkende i AirBnB-leiligheter. Ikke fordi det var billigere enn å bo på hotell, men fordi det var uendelig mye bedre å sette på en vaskemaskin, frese opp en bistecca, sette på en favorittskive og drikke vin på terrassen etter at barna hadde lagt seg, enn å sitte musestille i mørket i et lite hotellrom. Og hvorfor i all verden skal jeg bruke enorme mengder tid og penger på å bale med å skrape båt, reparere presenninger og kjøpe nye puter, når jeg kan betale noen hundrelapper for å bruke en båt akkurat de tre dagene i året jeg trenger den?

Randi Flesland i Forbrukerrådet har sittet i Delingsøkonomiutvalget. Hun er optimistisk på vegne av forbrukerne. Foto: Braastad, Audun / NTB scanpix

Men forbrukerne er ikke de eneste som nyter godt av delingsøkonomien. Ifølge utvalget stimulerer den til innovasjon, gir nye inntekts- og sysselsettingsmuligheter for befolkningen - for ikke å snakke om de potensielle positive miljøgevinstene.

La oss si at ti biler kan bli erstattet med én. Det vil frigjøre plass, et knapphetsgode i byene. I tillegg gir det store klimagevinster å produsere færre biler (og andre ting). Det høres nesten for godt ut til å være sant. En slags high-tech hippietilværelse. Problemet er at ikke alle er like flinke til å dele.

De eiegode kolossene

En av de store utfordringene Delingsøkonomiutvalget har sett på, er at verdiene forsvinner. Selv om folk flest er klare for å dele det meste, er de store aktørene nemlig lite interessert i å dele overskuddet med noen. Ifølge Fortune blir for eksempel ikke mye av pengene Uber tjener, liggende igjen i markedene de kjører i. De havner på Bermuda.

Så lenge tjenesteyterne i delingsøkonomien jobber i en gråsone, er de dessuten lite interessert i å dele inntektsopplysningene sine med myndighetene. Med andre ord er det viktig å regulere økonomien på en slik måte at hverken inntektsskatten eller selskapsskatten unndras. Den gode nyheten er at selskapene er villige til å la seg regulere.

Les også

Norge kan lede på vei mot en industriell delingsøkonomi | Marcus Furuholmen og Tor Jakob Ramsøy

Endringer i arbeidslivet

En annen hodepine er arbeidernes rettigheter i arbeidslivet. Der ligger den store konflikten mellom drosjenæringen og Uber/andre tilhengere av delingsøkonomien. I dag er drosjenæringen regulert, eller overregulert, ifølge Delingsøkonomiutvalget, med et begrenset antall løyver, kjøreplikt og taksameterplikt - nettopp for å sikre økonomisk orden og anstendige arbeidsforhold for sjåførene.

Uber og tilsvarende selskaper har ikke ansatte sjåfører, og dermed heller ikke arbeidsgiveransvar. De formidler bare jobbene, og så får sjåførene sørge for sykepenger, pensjon og alle de greiene selv. Til gjengjeld bestemmer de selv når de vil jobbe.

Franske drosjesjåfører protesterer mot Uber og andre selskaper som opererer i delingsøkonomien. Foto: JEAN-PAUL PELISSIER / X00211

Trenger en lovendring

Det skal bli interessant å følge med på den videre utviklingen i denne saken. Samferdselsdepartementet sendte før jul et forslag til endringer i yrkestransportloven ut på høring. Der er det ikke foreslått å endre løyveordningen, noe som setter en foreløpig stopper for Uber og tilsvarende selskaper. Nå som en offentlig utredning anbefaler å skrote hele løyveordningen, ville det ikke være unaturlig å inkludere det i forslaget til lovendringer.

Innføringen av delingsøkonomien vil gjøre vondt for noen. Men den vil også «bidra til økt konkurranse, lavere priser, innovasjon, bedre produkt- og tjenesteutvalg og miljøgevinster», for å bruke Delingsøkonomiutvalgets egne ord.

Presten hadde altså rett hele tiden. Det største problemet med verden er ikke dens evne til å produsere, men uviljen mot å dele.

Les mer om

  1. Delingsøkonomi
  2. Bærekraft
  3. Randi Flesland
  4. Innovasjon
  5. Samfunnsøkonomi
  6. Uber
  7. Drosjenæringen

Relevante artikler

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Drosjeløyvene bør fjernes

  2. KOMMENTAR

    Klokkene ringer for drosjenæringen | Joacim Lund

  3. DEBATT

    Gevinsten er stor ved delingsøkonomi i transportsektoren | Carl Edvard Endresen

  4. KOMMENTAR

    Drosjejukset er til syvende og sist et slag for lavere priser

  5. DEBATT

    Slipp drosjenæringen fri!

  6. DEBATT

    Kynisk spill med taxisjåførers inntekter