Kommentar

Stein til byrden for utsatt journalistikk

  • Espen Egil Hansen – sjefredaktør og administrerende direktør i Aftenposten
  • Øyulf Hjertenes – sjefredaktør og administrerende direktør i Bergens Tidende
  • Lars Helle – sjefredaktør og administrerende direktør i Stavanger Aftenblad
  • Eivind Ljøstad – sjefredaktør og administrerende direktør i Fædrelandsvennen

Sjefredaktørene i Aftenposten, Bergens Tidene, Fedrelandsvennen og Stavanger Aftenblad advarer mot at innstramminger i Markedsføringsloven vil ramme avisene hardt. Roald, Berit / NTB scanpix

Abonnementsinntekter blir stadig viktigere for finansiering av norskprodusert journalistikk. Et forbud mot oppfølging av egne kunder vil være et alvorlig anslag mot muligheten til å utvikle nye forretningsmodeller.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Stortinget skal ta stilling til innstramminger i markedsføringsloven som gjør at det ikke lenger skal være lov å ringe egne kunder registrert i reservasjonsregisteret, dersom de ikke har bedt om å bli oppringt.

Norsk journalistikk finansieres i hovedsak på to måter, gjennom annonseinntekter og brukerinntekter. Grunnen til den kritiske situasjonen for norske medier er ikke at publikum svikter, men at annonseinntektene forsvinner, i stor grad til globale konkurrenter som Facebook og Google.

Dermed blir vekst i brukerinntektene ekstremt viktig for å kunne opprettholde journalistikk av høy kvalitet.

Det var derfor en milepæl for oss da antallet digitale abonnenter for våre fire aviser passerte 100.000 i fjor høst og endte på 110.000 ved årsskiftet. En lignende utvikling har også andre aviser sett.

Et forbud mot å kontakte eksisterende kunder på telefon vil gjøre det vanskeligere å bygge denne relasjonen til kundene videre, og vi angripes dermed på et område der vi virkelig ser positive muligheter fremover.

  • Les også om mediekrisen:
Les også

Utvalg vurderer å kutte i arbeidsgiveravgiften for mediene

Les også

Forsker advarer mot en situasjon der alle mistror de etablerte mediene

Relasjoner med abonnentene

Bergens Tidende, Fædrelandsvennen, Aftenposten og Stavanger Aftenblad er abonnementsbaserte mediehus, i motsetning til de visningsbaserte mediene som i større grad er annonsefinansierte.

Abonnementene sier noe vesentlig om hva slags relasjon publikum har til denne typen redaksjonelle produkter. Dette er relasjoner som bygges over tid, og telefonkontakt med kundene er fremdeles en viktig kanal for tilbud og oppfølging.

Vi opplever ikke at dette er noe kundene våre misliker, vi får svært få klager, og vi passer også på at vi ikke ringer for ofte.

Aftenpostens seks magasiner, som Innsikt, Mat fra Norge og Historie, er eksempler på redaksjonelle produkter som vil bli hardt rammet av et forbud mot oppfølging av egne kunder.

Vi ser ingen annen realistisk utvei enn at fem av disse syv magasinene vil bli nedlagt dersom lovendringen blir gjennomført, noe som innebærer 90 millioner kroner i tapte årlige inntekter for mediehuset Aftenposten fra 2020, eller et betydelig antall journaliststillinger, om man vil regne på den måten.

Journalistikken rammes

For mediebransjen handler ikke dette først og fremst om hvor mange arbeidsplasser som blir rammet av det nye lovforslaget. Vi kan gjerne dokumentere at flere hundre arbeidsplasser er utsatt, mange av dem i grisgrendte strøk – hvis det er til hjelp.

Men når mediebransjen protesterer så er det ikke først og fremst på grunn av arbeidsplassene, men på grunn av journalistikken og journalistikkens samfunnsfunksjon.

For demokratiet, for folks mulighet til uavhengig innsikt i samfunnsutviklingen og de politiske prosessene, for muligheten til å demme opp for falske nyheter og manipulasjon – ja, for det vi kan kalle sentrale verdier i det norske samfunnet, vil en svekkelse av norskprodusert journalistikk være svært skadelig.

Denne forskjellen på næringspolitikk og politikk av betydning for sentrale verdier i det norske samfunnet er det kritisk at det politiske miljøet tar inn over seg.

Unntak er mulig

Det er ikke noe problem for Stortinget som lovgiver å lage unntak for mediene i den nye markedsføringsloven. Mediebedriftenes landsforening (MBL) har gitt flere konkrete innspill til hvordan dette kan gjøres.

Vi kan ikke ende i en situasjon der de useriøse aktørenes atferd rammer mediebedrifter som knapt opplever klager på sine henvendelser til kundene.

Rammevilkårene for norskprodusert journalistikk må bli et sentralt tema i den politiske debatten frem mot valget, ikke minst etter at Mediemangfoldsutvalget har lagt frem sin stilling. Inntil da bør man i det minste la være å legge stein til byrden.

  • Fikk du med deg disse sakene?
  1. Les også

    Derfor mener de tilliten til norske medier er svekket

  2. Les også

    Pressefolk ut mot Sylvi Listhaugs mediekritikk

Les mer om

  1. Journalistikk
  2. Medier
  3. Aftenposten
  4. Stavanger Aftenblad
  5. Fædrelandsvennen
  6. Bergens Tidende
  7. Mediemangfoldsutvalget

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Koronakrisen er også blitt en mediekrise. Men det kunne ha vært enda mye verre.

  2. MENINGER

    Mediemangfoldsutvalget finner løsninger, men bruker for mye penger

  3. DEBATT

    Kort sagt, mandag 13. februar

  4. KRONIKK

    Mediemangfoldet må styrkes! Her er de viktigste punktene i den nye utredningen

  5. KULTUR

    Leserne strømmer til, men inntekter forsvinner. Denne avisen ble hardt rammet da svenskehandelen stoppet opp.

  6. KOMMENTAR

    Derfor tar Aftenposten betalt for enkelte koronasaker nå