Kommentar

Krigen begge parter vil varme opp | Helene Skjeggestad

  • Helene Skjeggestad
    Helene Skjeggestad
    Korrespondent i Russland

En innbygger i byen Avdijivka sjekker skadene på huset etter nok et artilleriangrep sist uke. Dette er taperne i en krig som er blitt varm igjen. Foto: Gleb Garanich

Europas eneste aktive krig kjemper om plass i rampelyset.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
  • 26. januar registrerte Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) 420 eksplosjoner i Øst-Ukraina.
  • 31. januar var det tilsvarende tallet 10.330.

Dette er en av de kraftigste økningene i stridigheter registrert i den snart tre år lange krigen. Minst 36 mennesker har mistet livet de siste ukene.

I dag må man dessverre drepe for å gjøre inntrykk. Mandag var Ukraina tema på EUs utenriksmøte, tirsdag snakket Angela Merkel med Vladimir Putin på telefonen om situasjonen i landet. Ukraina har lenge vært i skyggenes dal, men er nå igjen blitt verdenspolitikk.

Det florerer av teorier om hvem som står bak opptrappingen og hvorfor. Disse er verdt å dvele ved. De forteller noe om dynamikken i Ukraina-krigen og dens fremtidige rolle i storpolitikken.

1. Lokal kamp?

Det kan være veldig enkelt. Opptrappingen kan rett og slett skyldes en kamp for lokale posisjoner langs frontlinjen, særlig rundt industribyen Avdijivka.

I tillegg er det ikke utenkelig at ukrainske regjeringsstyrker, etter en periode med opptrening og opprusting, ønsker å teste om styrkene vil fungere mer profesjonelt enn tidligere. Styrkene har da også tatt flere nye posisjoner de siste ukene.

2. Press fra Kiev?

En hendelse kompliserer bildet. På samme tid som eksplosjonene økte, snakket Donald Trump på telefon med Vladimir Putin. Samtalen var, ifølge begge parter, positiv og en «betydningsfull start» på et bedre forhold.

Riktignok fordømte USAs FN-ambassadør Nikki Haley Russlands «aggressive handlinger» i Ukraina få dager etterpå. For de mest bekymrede ukrainere var uttalelsen kun et plaster på såret etter at det amerikanske utenriksdepartementet fordømte volden i Øst-Ukraina uten å nevne Russland med navn én eneste gang.

Russiske medier og den tyske avisen Süddeutsche Zeitung har pekt på at myndighetene i Kiev derfor frykter at det er slutt på den amerikanske støtten. Det kan ha vært bakgrunnen for at ukrainske styrker rykket frem for å vise at Ukraina fremdeles trenger Vestens støtte.

3. De russiskstøttede opprørerne?

De russiskstøttede opprørerne kan også stå bak opptrappingen. Konflikten i Ukraina har det siste året utviklet seg til å bli en frosset og underdekket konflikt.

Samtidig synker de opprørskontrollerte delene av Øst-Ukraina inn i en tilstand preget av stagnasjon, økonomisk stillstand og bleke fremtidsutsikter.

Mer vold har ført situasjonen opp på den russiske agendaen og kan ha vært en motivasjon for å varme opp krigen.

4. Russiske myndigheter tester Trump?

Den vanligste storpolitiske forklaringen er likevel at russiske myndigheter har brukt sin innflytelse hos opprørerne og oppildnet til kamp. Vladimir Putin har på denne måten ønsket å teste handlingsrommet og Trumps reaksjon på en opptrapping i Ukraina.

Putin selv har uttalt at en våpenhvile må på plass, men det er eventuelt ikke første gang Russlands sterke mann snakker med to tunger.

Hvor interessert Russland er i å skape fred i Øst-Ukraina, får man kanskje svar på når fredsforhandlinger begynner igjen i Minsk om kort tid.

Frem fra skyggenes dal?

Krigen i Ukraina har kanskje vært i skyggenes dal det siste året, men blir fort høyaktuell med ny amerikansk administrasjon på plass og viktige valg i både Frankrike og Tyskland i 2017.

Med det bakteppet er det neppe siste gang det skjer en opptrapping av vold og død i området. Det er for mange parter som har en interesse i å holde krigen varm.

helene@aftenposten.no

Snapchat: Skjeggesnap

Flere kommentarer fra Helene Skjeggestad:

Les også

  1. Er det så ille om USA og Russland snakker mer sammen? | Helene Skjeggestad

  2. 5 grunner til å huske årets fredspris | Helene Skjeggestad

  3. Kjære Mina (19). Ja, det kan bli fred i Syria. | Helene Skjeggestad

  4. Joe & The Juice fanger ikke min tidsånd | Helene Skjeggestad

Les mer om

  1. Ukraina
  2. Krig
  3. Vladimir Putin
  4. Fredsforhandlinger
  5. Donald Trump