For snart 20 år siden ga daværende statsminister Kjell Magne Bondevik Venstre-mannen Bernt Stilluf Karlsen i oppdrag å lede Regjeringens forsvarspolitiske utvalg. Det tok slutt da Jens Stoltenberg overtok regjeringsmakten i 2000. Men nå er Karlsen tilbake i forsvarsmanesjen, og han vet hva han vil. Det kommer vi tilbake til.
En slags enighet om planen
For fredag var dagen da partiene på Stortinget skulle ha snakket seg ferdige, og fortrinnsvis enige, om langtidsplanen for Forsvaret (LTP). Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet er i praksis blitt enige. Ap har hatt sine irritasjoner over Regjeringens forslag til langtidsplan, men har vært opptatt av å komme i mål. Arbeiderpartiet og regjeringspartiene er enige om analysen som ligger bak det omfattende innkjøpsprogrammet. Dermed er de også enige om at Norge skal følge opp kampflybestillingen som planlagt. Fire nye ubåter og maritime overvåkningsfly står også på innkjøpslisten.
Tunge valg for Høyre og Ap
Det er kostbart, og noe annet må vike. Som en rekke baser rundt i hele landet. Fredag kveld lå det an til at flybasen på Andøya legges ned til fordel for Evenes, som styrkes med luftvern, blant annet. Hverken Arbeiderpartiet eller Høyre gjør det med lett hjerte. I motsetning til flere av de andre partiene har de velgere i området, velgere som er svært engasjerte i arbeidet med å forhindre nedleggelse. Skuffelsen over den nye basestrukturen er høylydt og lite tilgivende, noe Høyre og Ap er smertelig klar over.
Mer til Hæren
Den sterkeste kritikken mot Regjeringens forslag til langtidsplan, har vært at planen for Hæren utsettes. Hele opposisjonen har vært opptatt av å få markert Hærens viktighet allerede i neste års budsjett, og det ligger nå an til at forsvarsbevilgningene for neste år økes med 3–400 millioner kroner, til totalt 1,5 milliarder kroner.
Det er en liten sum i det store forsvarsbildet, og høres ukomplisert ut. Det er det ikke. For det hjelper ikke at Frp, Høyre og Arbeiderpartiet blir enige om LTP hvis Regjeringen ikke klarer å bli enige med Venstre og KrF om de delene som angår neste års budsjett. Samarbeidsavtalen sier at Regjeringen skal undersøke mulighetene for budsjettavtale hos dem først, og i år fremstår det arbeidet som mer komplisert enn ellers.
Kompliserte Venstre
Venstre er helt sentral i komplikasjonene, både i den overordnete budsjettforhandlingen og i forsøket på å enes om LTP. Venstre vil bruke pengene i LTP på andre måter. Partiet er opptatt av Hæren og Heimevernet, og har ønsket å veksle inn kampfly og annet utstyr i folk og tilstedeværelse, for å si det enkelt. For de andre partiene har det vært en utfordring at Venstre ikke stoler på tallgrunnlaget som ligger til grunn for LTP. Forsvaret har riktignok hatt uheldig omgang med tall, og det har for lengst gått sport i å utfordre tallene. De alternative beregningene er mange. Men på et eller annet tidspunkt må forhandlerne enes om hva de snakker om, om ikke annet.
Aldri aktuelt å overtale Ap
Her kommer Bernt Stilluf Karlsen inn. Sammen med den tidligere Venstre-høvdingen Odd Einar Dørum utpekes Karlsen som Trine Skei Grandes viktigste rådgivere i saken, og de stoler tungt på egne beregninger. Det kompliserer samtalene med flertallet. Karlsens og Dørums rolle er en liten snakkis på Stortinget.
Venstre hadde et håp om å få Ap med på deler av sin forsvarslogikk, men det var aldri aktuelt. Det var grunner til at Stilluf Karlsen ikke fikk fortsette i det forsvarspolitiske utvalget etter regjeringsskiftet i 2000. Synet på hva som trengs i Norges fremtidige forsvar er ikke blant sakene som har knyttet Venstre til hverken Høyre eller Ap de siste 15 årene.
Nei til utsettelser
I følge NTB skal sentrumspartiene ha gått med på innkjøp av både kampfly, ubåter og overvåkningsfly. I retur ønsker de å legge sterke føringer for landmaktutredningen (Hæren og Heimevernet) og utsettelse av beslutningen om Andøya og Evenes, blant annet. Erna Solberg skal ha takket nei til kompromissforslaget. Ikke minst utsettelsene er uaktuelt for flertallet. De regner med at flere basesteder i så fall vil kreve tilsvarende utsettelser. Da rakner langtidsplanen. Det gjør den også hvis alt dette skal skje innenfor samme ramme. Endringene til sentrumspartiene var jo nettopp finansiert med reduserte inkjøp av fly og ubåter, og igjen er det særlig Venstres tallbruk som utløser frustrasjon.
Samarbeidsavtalens begrensninger
Samarbeidsavtalen er forutsetningen for Erna Solbergs regjeringsprosjekt. Men akkurat denne helgen, etter at fristen for innstilling om langtidsplanen er passert, demonstreres en av dens store svakheter. Det må oppleves som rart for Arbeiderpartiet å ta medansvar for en LTP med forbehold om hva Regjeringen får til på budsjettsiden med partier som vil ha en annen plan.
Forholdet med mellom Regjeringen og Venstre er inne i en blytung fase.