Kommentar

Kandidaten som kvinne | Frank Rossavik

  • Frank Rossavik
    Frank Rossavik
    Kommentator

Hun har ledet lenge, men utviklingen på meningsmålingene tyder på at Hillary Clinton må svette på valgnatten også. Blir hun USAs første kvinnelige president? Foto: BRIAN SNYDER / X90051

Hillary Clinton er kynisk og ikke så lett å like. Nettopp derfor kan hun nå knuse det høyeste glasstaket.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Foto: Inge Grødum

Som kjent er det ikke noe nytt med kvinner i de øverste politiske posisjonene. I Norge ble Gro Harlem Brundtland statsminister for 35 år siden. Hun kom 15 år etter Indira Gandhi i India, som heller ikke var den første.

Selvsagt er det en merkedag når (hvis) en kvinne inntar Det hvite hus som valgt president for verdens mektigste land, men kvalifiserer det for mer enn et «velkommen etter»?

Hillary Clinton er tidligere førstedame, senator og utenriksminister. Hun har mye makt. På mange måter fremstår hun som alt annet enn et offer for undertrykkelse, i alle fall i 2016.

Er det ikke nedvurderende å gjøre et nummer av at hun er «den første kvinnen»?

Clinton er ikke outsideren i valgkampen heller. Den rollen tar forretningsmannen uten synlige kvalifikasjoner og kvaliteter.

Les også

Tallene som gjør Clintons tilhengere nervøse

Suspekte innslag

Dessuten: Jeg har snakket med mange på høyresiden i USA de siste årene. Alle har mye negativt å si om Barack Obama eller Hillary Clinton, gjerne også begge, men der Obamas hudfarge hintes om litt for ofte, kan jeg ikke huske snakk om Clintons kjønn.

Unntaket er de eiendommelige forsøkene av og til på å ramme Hillary Clinton med ektemannen Bills kvinnehistorier. Trump prøvde nylig å spille dette kortet som et mottrekk da han selv kom i fokus for sin holdning til kvinner.

Hva kjønnsfaktoren angår, finnes det også to andre suspekte sider ved valgkampen.

Den ene er Trumps hemningsløse demonisering av Clinton. Jeg hører ikke til blant dem som sliter med å forstå hva hun kritiseres for: Skjødesløs omgang med offisiell epost og nærhet til tvilsomme regimer og storkapital via Clinton Foundation, er det mest omtalte. Dette er relevant kritikk, for all del.

Men foreløpig er det ikke dokumentert noe graverende. Det hindrer åpenbart ikke Trump – pluss deler av partiet hans – i å fremstille det som om Clinton har begått høyforræderi.

Les også

Nye tall avdekker hvor livredde vi er for Donald Trump

Hvorfor slipper Trump unna?

Ville det ha vært mulig å holde på slik uten å rase på meningsmålingene dersom den angrepne var mann? Kanskje, kanskje ikke.

Det andre suspekte gjelder Donald Trumps kvinnesyn og kvinnehistorier, alt fra båndet med griseprat fra 2005 til rekken av kvinner som står frem og anklager ham for overgrep.

I et land der et rykte om et utenomekteskapelig forhold tidligere har vært nok til å stanse politiske karrierer, kan Trump dundre videre, fortsatt med en sjanse til å nå Det hvite hus.

Hadde dette vært mulig dersom motkandidaten var mann? Jeg tror Trump slipper unna fordi han er en slags underdog mot en mektig kvinne og fordi mange amerikanere – om enn kanskje ubevisst – misliker at kvinner har makt.

Les også

Familier splittes i valget mellom Trump og Clinton

Kontroversiell og ukarismatisk

Hvis Hillary Clinton hadde vært et hakk mindre kontroversiell og et hakk mer karismatisk, ville hun ha smadret Donald Trump bare ved å trekke med seg kvinner som øynet sjansen til endelig å få en av sine i Det hvite hus.

Dette kan riktig nok fortsatt skje, men til nå har Clinton ikke greid å gjøre rent bord blant kvinner. En av tre kvinner sier de har tenkt å stemme på Trump. Mange av dem som burde ha båret Clinton frem, nøler med å gjøre det.

Feminister mener at Clinton ikke er nok av en feminist. Unge kvinner med eller under utdannelse mener Clinton ikke er kul nok. Mange i begge grupper ville heller ha Bernie Sanders, en mann som under primærvalgkampen uttalte at kjønn ikke bør ha noe å si i politikken: «Ingen har noen gang hørt meg si ‘hei, gutter, la oss stå sammen. Stem på en mann.’»

Hillary Clinton må slite for å slå en hun burde ha slått lett. Men hun er den hun er på grunn av sine valg. Hvis hun ikke hadde tatt dem, ville hun ikke stått en valgnatt fra det ovale kontor nå.

Les også

Hver fjerde republikaner i Florida stemmer på Hillary Clinton

Tilpasset seg i årevis

Hun er smartere enn sin mann, men har brukt store deler av livet på å tilpasse seg hans karriere. Hun mente det var slik hun kunne få mest innflytelse og hadde antagelig rett.

Derfor drev hun for eksempel helsepolitikk på høyt nivå fra den ikke-folkevalgte posisjonen som førstedame, provoserende nok i seg selv. Hun ble utsatt for en skur av kritikk, noe som bidro til at hun har lukket seg inne i forsiktighet, kanskje for mye.

Hun unnlot å skille seg fra Bill da han ble eksponert som grabukk. Hadde hun tatt skilsmisse, ville hun antagelig ha ødelagt karrieren for begge samt ettermælet hans. Det at hun fant seg i ydmykelsen, provoserte feminister og forsterket ryktet hennes for å være kynisk.

Les også

Clinton til angrep på Trumps kvinnesyn

Ingen yngre i nærheten

Ekstra sterkt provoserte hun kanskje USAs konservative, for de kunne jo ikke så lett kritisere henne for å bli i ekteskapet også i onde dager.

En kvinne på femti kunne kanskje ha stått der Hillary Clinton står nå uten rekken av delvis ydmykende og sleipe kompromisser og tilpasninger. Men Clinton er nesten 70, altså av en annen generasjon. Hun måtte underordne seg Bill Clinton før hun selv kunne blomstre som senator og utenriksminister.

Ingen yngre kvinne har til nå vært i nærheten av å bli nominert som kandidat for ett av USAs store partier. Det er ikke sikkert det er tilfeldig. Uansett blir det lettere for de yngre i fremtiden når (hvis) gamle, kyniske og ukule Hillary Clinton knuser glasstaket for dem.

Les mer om

  1. Frankly speaking
  2. Bernie Sanders
  3. Donald Trump
  4. Hillary Clinton
  5. USA-valg 2016

Frankly speaking

  1. KOMMENTAR
    Publisert:

    Trumps ego kan bli redningen | Frank Rossavik

  2. KOMMENTAR
    Publisert:

    Et opprør som ikke lar seg ignorere | Frank Rossavik

  3. KOMMENTAR
    Publisert:

    Leseliste etter valget | Frank Rossavik

  4. KOMMENTAR
    Publisert:

    Valget som kan forandre verden | Frank Rossavik

  5. KOMMENTAR
    Publisert:

    Gjør USA greit igjen | Frank Rossavik

  6. KOMMENTAR
    Publisert:

    USAs ukrainere frykter Trump | Frank Rossavik